Teenage Fanclub: Howdy!

Av og til er det deilig å vite hva man får. Sånn som nå, når Teenage Fanclubs siste ligger rykende fersk i platesjappa. Det finnes selvsagt de som mumler "nå er det på tide med litt nytenkning fra denne kanten". Til de har jeg bare en ting å si: Dette er pop på sitt aller beste. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. På "Howdy!" leveres nok en gang varene slik de skal være.

Av Marianne Jemtegård // 08.11.00

Sett på en hvilken som helst låt med Teenage Fanclub, og det går ikke mange sekundene før du nikker gjenkjennende. Her havner de faktisk i selskap med klassiske popband som The Beatles, The Byrds og The Beach Boys.

Men selv om "soundet" alltid er der, betyr ikke det at "Teenyene" har stått på stedet hvil i 11-12 år. Grovt sett har de beveget seg fra den rufsete debuten, via de utpenslede gitarøsene i "Bandwagonesque" til "Grand Prix"s mer renskårne pop.

Fra album til album har de utviklet og variert utrykket samtidig som de har holdt fast ved sin identitet og - ikke minst - de overjordisk bra melodiene.

Teenage Fanclub har på sine til nå seks ordinære album og b-sidesamlinga "Deep Fried Fanclub" (alle utgitt på Creation Records) lånt mye fra pophistorien, noe de heller aldri har lagt skjul på. Det er mye takket være dem at navn som Big Star har fått sin fortjente anerkjennelse.

Nå har de også blitt gudfedre for en ny generasjon popband, som for eksempel våre hjemlige American Suitcase og svenskenes Tommy 16.

På Howdy! har Fanclub denne gang konsentrert seg om de renskårne poplåtene, mens de monumentale og storslåtte gitarene fra låter som for eksempel "Mount Everest" og "Speed of Light" (fra "Songs From Northern Britain") stort sett er tonet ned.

På "Near You" dukker imidlertid de nevnte gitarene opp (dog ikke så framtredende som før), og resultatet gir oss denne platas klareste assosiasjoner til albumene "Bandwagonesque" og "Thirteen".

Den neste låta som bringer tankene tilbake til gamledager, "The Town And The City", innehar det drivet som er så typisk for de tidligere utgivelsene. At melodien nærmer seg det himmelstormende, skader jo heller ikke. Og når skottene så topper kaka ved å forsyne seg grovt av klassiske Beach Boys koringer er det bare å bøye seg i støvet.

Så gjennomført "Beach Boys" er det forresten ikke ofte man hører fra denne kanten. Kanskje ble Norman Blake inspirert under innspillingen av Brian Wilson-hyllesten "Caroline Now!" tidligere i år?

Førstesingelen "I Need Direction", har tydeligvis falt i smak hos norske platekjøpere. Låta har sneket seg langt inn på VG-lista og fått plenty med spilletid på Petre. Og det er slettes ikke så rart. Låta åpner med gruppas hittil frekkeste flørt med The Byrds og spinner videre i et herlig sammensurium av Byrds, Beach Boys og, ikke minst, Big Star. Låta har forresten en flott video, som så absolutt bør sjekkes ut. Nok en diamant blant mange.

Andre diamanter er for eksempel "Accidental Life", som nesten kunne ha vært hentet rett ut av Beatles Revolver-album. Etter hvert får også en fiolin plass i lydbildet, og det funker faktisk veldig bra. Lekent og vakkert.

Leken er også "Dumb Dumb Dumb" som åpner med en "gitarduell" mellom høyre og venstre høyttaler. Moro med god gammeldags stereoeffekt, med andre ord. Munnspill er vel ikke det instrumentet som gruppa benytter seg mest av, men her låter det både várt og fint. Mot slutten tar et vakkert og melankolsk orgel over og avrunder låta.

Effektfull tangentbruk finner vi også på den rolige "Cul De Sac". Smektende bossanovarytmer og smygende klokkespill blandes sammen med Norman Blakes innyndende stemme.

Det er i det hele tatt mange fine låter av det rolige slaget på Howdy!. En annen som utmerker seg er avslutningslåta "If I Never See You Again". Med sitt lune og akustiske gitarspill likner den en vakker liten vuggesang.

På Howdy! er det flust av perler. Og det er sikkert flere enn meg som gleder seg til å høre dem live på Rockefeller 24. november. Så nå er det bare å sette seg ned og pugge alle låtene.

Kjøp Howdy!, men få også med deg singelen "I Need Direction". På b-sida finner du nemlig en flott hyllest til et av nittitallets beste band: The Pixies. "Here Comes Your Man" gjøres velfortjent stas på.

Hvis Howdy! gir mersmak kan du speide etter Superstars nært forestående oppfølger til et av fjorårets beste popalbum – "Palm Tree". Her er nemlig Teenage Fanclub medbidragsytere. Fanclubmedlem Finlay Macdonald er for øvrig også aktuell med bandet Speedboat.

Debutplata "Satellite Girl" på den lille Glasgowlabelen Shoeshine Records er så absolutt verdt en sjekk eller to.

Satisfaction garanteed!