Anneli Drecker: Tundra

- I wasn't ready for this, slik lyder Anneli Dreckers åpningsreplikk. Og det skal være visst vi ikke var! Anneli Drecker alias Andrew Lloyd Webber... sammen med Praha-symfonikerne?! Ta det med ro. Alt faller på plass.


Bel Cantos frontfigur har begått et uhyre ambisiøst album. Et tittelkutt i samisk språkdrakt sier kanskje sitt? Fy!, vil sikkert noen si - det er da ikke slik ei pop-stjerne med internasjonalt potensiale skal opptre! Skal ikke de synge på engelsk? Det låter glimrende, og Angelique Kidjo ble kanskje ikke stjerne ved å synge engelsk...?

Symfonikerne med sete Praha deltar på bortimot halvparten av låtene, men ganske snart blir lydbildet prega av Ulf W. Ø. Holands og Torbjørn Brundtlands elektro-inntreden. Helhetsinntrykket blir således moderne pop, på sitt mest "kommersielle" i landskapet der William Orbit & Madonna befinner seg.

To av platas høydepunkt kommer ved hjelp av trompetister. Sjur Miljeteigs innsats er med på å gjøre "Fire Alarm" til pop-hektende - vedkommende som kom opp med dette riffet har virkelig skjønt hva minimalistisk tenking kan bety. Likeså gjør Nils Petter Molvær - ikke uventa - underverker med "Still Waters". Hvilken sjanger skal man plassere slikt i; der rock/techno-vokalisten mixes med en utflippa jazztrompeter og The City of Prague Philharmonic Orchestra?

Albumet avsluttes med en vokalprestasjon av de helt sjeldne; en desperat Anneli Drecker synger opp mot fioliner som spiller Østens skalaer... Vidunderlig. Dette er virkelig etnisk pop, slik - og like bra! - som det Robbie Robertson presterte på "Contact From The Underworld Of Red Boy" ('98).

"Tundra" er ei så flott og så modig plate at jeg får lyst til å ta med meg samiske og norske flagg opp på Gratishaugen. Heia!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.