Anneli Drecker: Tundra

- I wasn't ready for this, slik lyder Anneli Dreckers åpningsreplikk. Og det skal være visst vi ikke var! Anneli Drecker alias Andrew Lloyd Webber... sammen med Praha-symfonikerne?! Ta det med ro. Alt faller på plass.


Bel Cantos frontfigur har begått et uhyre ambisiøst album. Et tittelkutt i samisk språkdrakt sier kanskje sitt? Fy!, vil sikkert noen si - det er da ikke slik ei pop-stjerne med internasjonalt potensiale skal opptre! Skal ikke de synge på engelsk? Det låter glimrende, og Angelique Kidjo ble kanskje ikke stjerne ved å synge engelsk...?

Symfonikerne med sete Praha deltar på bortimot halvparten av låtene, men ganske snart blir lydbildet prega av Ulf W. Ø. Holands og Torbjørn Brundtlands elektro-inntreden. Helhetsinntrykket blir således moderne pop, på sitt mest "kommersielle" i landskapet der William Orbit & Madonna befinner seg.

To av platas høydepunkt kommer ved hjelp av trompetister. Sjur Miljeteigs innsats er med på å gjøre "Fire Alarm" til pop-hektende - vedkommende som kom opp med dette riffet har virkelig skjønt hva minimalistisk tenking kan bety. Likeså gjør Nils Petter Molvær - ikke uventa - underverker med "Still Waters". Hvilken sjanger skal man plassere slikt i; der rock/techno-vokalisten mixes med en utflippa jazztrompeter og The City of Prague Philharmonic Orchestra?

Albumet avsluttes med en vokalprestasjon av de helt sjeldne; en desperat Anneli Drecker synger opp mot fioliner som spiller Østens skalaer... Vidunderlig. Dette er virkelig etnisk pop, slik - og like bra! - som det Robbie Robertson presterte på "Contact From The Underworld Of Red Boy" ('98).

"Tundra" er ei så flott og så modig plate at jeg får lyst til å ta med meg samiske og norske flagg opp på Gratishaugen. Heia!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.