Anneli Drecker: Tundra

- I wasn't ready for this, slik lyder Anneli Dreckers åpningsreplikk. Og det skal være visst vi ikke var! Anneli Drecker alias Andrew Lloyd Webber... sammen med Praha-symfonikerne?! Ta det med ro. Alt faller på plass.


Bel Cantos frontfigur har begått et uhyre ambisiøst album. Et tittelkutt i samisk språkdrakt sier kanskje sitt? Fy!, vil sikkert noen si - det er da ikke slik ei pop-stjerne med internasjonalt potensiale skal opptre! Skal ikke de synge på engelsk? Det låter glimrende, og Angelique Kidjo ble kanskje ikke stjerne ved å synge engelsk...?

Symfonikerne med sete Praha deltar på bortimot halvparten av låtene, men ganske snart blir lydbildet prega av Ulf W. Ø. Holands og Torbjørn Brundtlands elektro-inntreden. Helhetsinntrykket blir således moderne pop, på sitt mest "kommersielle" i landskapet der William Orbit & Madonna befinner seg.

To av platas høydepunkt kommer ved hjelp av trompetister. Sjur Miljeteigs innsats er med på å gjøre "Fire Alarm" til pop-hektende - vedkommende som kom opp med dette riffet har virkelig skjønt hva minimalistisk tenking kan bety. Likeså gjør Nils Petter Molvær - ikke uventa - underverker med "Still Waters". Hvilken sjanger skal man plassere slikt i; der rock/techno-vokalisten mixes med en utflippa jazztrompeter og The City of Prague Philharmonic Orchestra?

Albumet avsluttes med en vokalprestasjon av de helt sjeldne; en desperat Anneli Drecker synger opp mot fioliner som spiller Østens skalaer... Vidunderlig. Dette er virkelig etnisk pop, slik - og like bra! - som det Robbie Robertson presterte på "Contact From The Underworld Of Red Boy" ('98).

"Tundra" er ei så flott og så modig plate at jeg får lyst til å ta med meg samiske og norske flagg opp på Gratishaugen. Heia!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.