Tim Garland: Made By Walking
Chick Corea kan velge og vrake på øverste hylle når han leter etter medmusikanter. Når han så har kasta nettet helt til England for å skaffe seg saxofonist, er det en bra indikasjon på at vedkommende har noe spesielt å fare med. Tim Garland har det.
Utgangspunktet for 9 av disse 11 låtene er et bestillingsoppdrag i forbindelse med London Jazz Festival i fjor. I motsetning til det vi er vant til fra norske festivaler, har ikke Garland laga noe bestillingsverk. Det hele framstår som en suite med låter tilegna mennesker som på ett eller annet vis har hatt og/eller fortsatt øver sterk innflytelse på Garlands liv.
Det betyr at noen musikanter hylles av vidt forskjellige årsaker, som f.eks. Josephine Baker: Ikke bare for hva hun foretok seg musikalsk, men minst like mye for hennes innsats for motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig. En av foregangskvinnene i den amerikanske menneskerettighetsbevegelsen - Rosa Parks (det var hun som nekta å flytte seg fra buss-setet som var reservert for hvite) har også fått en vakker hyldest - og dette er bare to eksempler på hvilken reflektert ung herre vi har med å gjøre.
På musikersida blir også den engelske jazz-pionéren Ronnie Scott og Garlands nåværende sjef, Chick Corea, tilegna hver sin låt. Corea er i tillegg en meget smakfull gjest på to av spora; at de to bokstavelig talt har funnet tonen er den eneste standardlåta "Good Morning Heartache" et nydelig bevis på.
Garlands hovedinstrument er tenoren, men han viser ved flere anledninger at han også er en utmerka og personlig sopransaxofonist og bassklarinettist. Bandet hans er sammensatt av strålende musikanter fra de fleste verdenshjørner:
Israeleren Avishai Cohen - som også spiller i Coreas band - på bass, amerikanerne Geoff Keezer på piano, Joe Locke på vibrafon og marimba, den unge og usedvanlig uttrykksfulle engelskmannen Gerard Presencer på trompet og flügelhorn, og spanjolen Jorge Rossy (som spilte med Corea i Molde i sommer) på trommer. Ungt, virilt, temperamentsfullt og tøft.
Straight akustisk, melodiøs jazzmusikk er på mange måter Garlands base. Likevel oppdager vi raskt at det er en mann med et mye videre syn enn som så: Hans hyldester til Brian Keenan, som var gissel i Libanon i fem år, og den chilenske nasjonaldikteren Pablo Neruda, forteller oss at Garland på elegant vis også inkorporerer elementer fra både Midt-Østen og Sør-Amerika.
Tim Garland har med sin debut under eget navn - i større sammenheng, i alle fall - vist at han er en langt framskreden instrumentalist, solist og komponist med ei meget spennende framtid.
Del på Facebook | Del på Bluesky