Chick Corea Elektric Band: To The Stars
Chick Corea er en av jazzens virkelige nestorer etterhvert. Den 63 år gamle tangentvirtuosen har gjort det meste, spilt med de fleste, men er fortsatt usedvanlig vital. Ved denne korsveien har han valgt å kikke bakover for å se framover, men i mine ører har han denne gangen bare lykkes sånn måtelig.
Helt siden tidlig 60-tall har Chick Corea markert seg som en av de aller mest spennende tangentspillerne, komponistene og bandlederne i jazzen. Om det har vært i straighte akustiske omgivelser, i klassiske settinger eller i mer elektriske landskap, så har Chick Corea vært med på å stake ut kursen. Teknisk sett finnes det omtrent ingen begrensninger for dette milde mennesket fra Chelsea i Massachusetts og dessuten har han skapt en rekke musikalske landskap han har vært fullstendig aleine om.
Fra Coreas samarbeid med med Miles Davis på slutten av 60-tallet - da Miles virkelig begynte å "forske" på elektrisk musikk - har vår mann vært en av ledestjernene for stadig nye generasjoner musikanter som har ønska å eksperimentere innenfor et uttrykk som har henta like mye fra rock som fra jazz.
Først etablerte han det retningsgivende bandet Return To Forever på begynnelsen av 70-tallet som sammen med Weather Report satte standarden for denne typen fusjonsmusikk. Etter noen år i den elektriske gata gikk Corea tilbake til akustisk musikk igjen for en periode, før The Elektric Band så dagens lys på 80-tallet. Rundt 1994 var det slutt for dette elektriske kollektivet, men 10 år seinere altså har det sett dagens lys igjen og det er ingen tvil om at gjensynsgleden var svært stor.
Som sist er det Frank Gambale på gitar, Eric Marienthal på saksofoner, John Patitucci på basser og Dave Weckl på trommer som utgjør The Elektric Band sammen med sjefen på alskens tangentinstrumenter. For Corea var det en drøm å få gutta sammen igjen og få spilt inn denne musikken som han så for seg da han leste sin åndelige ledestjerne, scientologen L. Ron Hubbards roman "To The Stars", for nte gang.
Musikken er nesten sjølsagt virtuos, men samtidig også reflektrende. Det latinske krydderet er som alltid tilstede og fra tid til annen groover det noe vederstyggelig. Likevel blir dette for meg litt slik at dette er musikk som hører hjemme den gang den blei spilt og digga for 10 år siden og vel så det. De som synes at bedre og mer tidløs musikk har aldri blitt laga, vil garantert høre på "To The Stars" som nok en hilsen fra storhetstida - for andre vil det altså bli musikk som står litt på stedet hvil.
Det er fortsatt heva over enhver tvil at Chick Corea er en av den moderne jazzens aller største bidragsytere. For meg blir likevel "To The Stars" bare som et hvileskjær - et virtuost og elegant sådan - å regne.
Del på Facebook | Del på Bluesky