Kontemplative Neubauten på Arvika 00

Tyske Einsturzende Neubauten med den karismatiske multi-kunstneren Blixa Bargeldt i spissen var med på å skape sjangeren industri-rock sammen med band som Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle ved inngangen til 80-tallet. De har gjennom tidene brukt drill-bårr, garasje-fjærer, stålplater, kompressor-bårr, tågskinner, plast-tønner og vaiere som instrumenter. Alt kan brukes som instrumenter og Neubauten har til enhver tid gått sine helt egne veier innen musikken.


Einsturzende Neubauten / /


Mange år har passert, og tilbake fra den opprinnelige Einsturzende Neubauten-line-upen står nå Blixa Bargeldt, Alexander Hacke og N.U Unruh.De har også fått med seg tre nye medlemmer som spiller på gitar og stålplater med fjærer satt opp i stativ.

Neubauten har blitt roligere med åra, mye roligere, støyen er ikke lenger så påtrengende brutal, det hele har i grunnen blitt veldig sofistikert og teatralsk.

De åpner med "Silence Is Sexy" fra den nye skiva med samme navn. Temaet er stillheten, lyden og følelsen av stillhet, en meditativ stillhet…..

Publikum fatter ikke pointet når det plutselig blir helt stille midt i låta og lyden av Blixa som tenner nok en sigarett etter hvert høres. Folk klarer ikke å absorbere stillheten, det blir for mye lyd fra publikum og Blixa ser et sekund litt skuffa ut.

Neubauten spiller lenge, nærmere to timer midt på natta og man blir sugd inn i alle disse underlige lydene, denne voldsomme intense atmosfæren av hypnotisk intensitet som bare Einsturzende Neubauten greier å skape.

Seinere braker det løs med "Haus Der Luge" og "Interim" og publikum er i ekstase. Fantastisk !!!!

Denne konserten hadde passet fint inn på en teater-scene for dette er virkelig kunst på høyt nivå. De ramlende nybygg har også funnet opp en ny maskin, en elektrisk dreiende metall-sliper som slipper de utroligste lyder ut ved berøring av glass og metall.

Neubauten utnevner seg selv til professorer i lyd med nobellprisen på baklomma. Alexander Hacke hamrer løs på sin bass-gitar, N.U Unruh denger løs på metall sammen med nykommlingen, el-gitaren hviner ut de utroligste strofer og Blixa synger besatt og suggererende med en stemme de færreste kan oppdrive.

Legendariske Neubauten gjorde en bra konsert, men jeg savna virkelig "Tanz Debil" og flere av de gode gammle låtene fra "Halbe Mensch", "Strategies Against Arkitechture", "Kollaps" og "Zeichnungen Des Pasienten O.T". De har blitt litt for tamme med åra, de skal ikke kritiseres for det, jeg må bare konstatere at soundet har utviklet seg til å bli mer innadvendt og kontemplativt.

Under innspillingen av "Durstiges Tiere" brukte Einsturzende Neubauten vokalist Blixa Bargeldt sine ribbein som trommer, hvorpå to av ribbeina knakk. Selvsagt kom lyden av ribbeina som brekker med på skiva.

Under nattens konsert kom det frem et mangfold av obskure lyder, men Blixas ribbein ble spart. Det hører også med at Neubauten pleide å sage og hogge i stykker scenen under mange av de dramatiske konsertene under 80-tallet. De hadde hatt litt av en jobb om de skulle rasert den store scena på Arvika…


Del på Facebook | Del på Bluesky

Einsturzende Neubauten: I kveld satt alt som det skulle

(14.10.24) Så gikk det som det måtte gå. 2024 ble året Neubauten ga ut popskive, pensjonerte en rekke av de største instrumentene, spilte sin åttende (muligens niende) konsert i Norge - og jeg var på min niende totalt (hvorav fem i Norge). Ikke var det noen merch, ikke kunne man glede seg til den faste USB-sticken med opptak av kveldens konsert. Og jeg som hadde pønta meg med grønn glitterøyeskygge (for å matche Blixas varemerke) samt Meowbauten t-skjorte (som fikk tommel opp av Blixa)!


Utenomjordiske Neubauten

(11.04.24) Om dette er popmusikken eventuelle aliens tar med seg til jorda, ønsker jeg dem hjertelig velkommen.


I påvente av Einsturzendes 13.

(27.03.24) Denne singelen er ytterst lovende. Albumet kommer om noen få dager.


Einstürzende Neubauten i rockeformat

(19.09.22) «Die Befindlichkeit des Landes» er en av de vakreste kjærlighetsballadene som finnes, synes jeg. Jeg tror i hvert fall det er en kjærlighetssang, jeg kan tross alt ikke tysk, men Blixa synger nå «Mon cher» så jeg antar det er om kjærlighet. Kanskje til en by? Betong og metall? Rudi Moser denger løs sin hyllest til Berlin. Eller Hamburg. Eller kanskje jeg bare oppfatter det sånn?


Kan jeg få nok av Einstürzende Neubauten?

(18.05.22) KØBENHAVN (Puls): Sist gang jeg så Einstürzende Neubauten var også deres siste konsert før Covid-19, og trolig min største konsertopplevelse noensinne. Musiikkitalo (bygget 2011) i Helsinki har antageligvis verdens flotteste akustikk – og konserten var magisk. Hver eneste lille lyd hørtes og kunne differensieres fra de andre, hver lille lyd hadde betydning i den store sammenheng, og aldri noensinne har man vel fått den ultimate forståelsen av musikken til Neubauten.


Tidvis med Moby, Arvika 00

(01.08.00) De gamle svevende og stemmningsfulle happy-techno melodiene låter veldig bra. De nyere funk, drum'n'bass og soul orienterte låtene funker også bra live. Publikum er helt med mens jeg er mindre begeistra. Det er kuult at de kjører på med litt punk innimellom låtene, det hjelper litt.


Himmelske Kraftwerklåter, Arvika 00

(01.08.00) Tidligere Kraftwerk medlem Karl Bartos som spillte synthperkusjon sammen med Wolfgang Flur hadde tatt turen til Arvika for å spille gammle Kraftwerk-hits med en kompis.


Svensk dusinvare på Arvika 00

(01.08.00) Den svenske synth-trioen Covenant har blitt store helter ute i Europa og har blitt et rutinert live-band med full kontroll over publikum. Ved starten av karrieren spillte de hard synth i EBM rettning. Etterhvert blanda de inn stadig mer techno men likevel holdt de seg i EBM-gata.


Irske konger på Arvika 00!

(01.08.00) Irske VNV Nation er nykommlingene på den internasjonale synth-scenen. Med klubb-hitten "Dark Angel" har de fått stor respons fra fanzinene rundt om i verden.


Ambivalent fra Mesh på Arvika 00

(01.08.00) Engelske Mesh har for lengst slått igjennom på den europeiske synth-scenen med sin drivende synth-pop som ligger et sted mellom Nine Inch Nails anno "Pretty Hate Machine" og Depeche Mode.


Laibachs Final Countdown på Arvika 00!

(01.08.00) Arvika ligger rett over grensa til Sverige og det tar cirka tre timer å komme seg dit med bil fra Oslo. Festivalen er et must for alle gothere og synthere, hvert år er det store navn på gang.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.