Utenomjordiske Neubauten

Om dette er popmusikken eventuelle aliens tar med seg til jorda, ønsker jeg dem hjertelig velkommen.


Jeg vet aldri helt hvordan jeg bør beskrive musikken til Einsturzende Neubauten til folk som aldri har hørt dem. Jeg synes tross alt at «Die Befindlichkeit des Landes» er en kjærlighetsballade. Jeg kan godt hive ut fraser som avant garde, intelligent pop, støypop, industriell rock, med hjemmemekka instrumenter inklusiv en flyturbin - men det dekker så lite, og forklarer egentlig ingenting.

Einsturzende Neubauten er bandet som er klin umulig å sette i bås, og utviklingen siden deres famøse konsert på Lakkegata skole i 1983 (jepp, den med molotovs og der de sagde opp halve gulvet) er ekstrem, men soundet har vært umiskjennelig siden 1980.

«Rampen» ser et mer nedstrippet Neubauten enn på lenge. Der «Alles in Allem» (2020) kanskje kan beskrives som nærmere en rockeskive med større lydbilde, mer lyder, mer som skjer, forklarer det egentlig lite. «Rampen» er vel så lydrikt og vakkert, sært lydbilde. Der «Alles in Allem» er et opprocka Neubauten på Sentrum Scene, er «Rampen» Neubauten i DR Koncerthuset eller Musiikkitalo.

Elegant, ekstravagant, rikt, spennende, fascinerende, fortryllende. Om «Ist ist» skrev jeg «kakofonisk, disharmonisk, vakker og melodisk popmusikk» og etter å ha hørt «Rampen» et par ganger synes jeg fortsatt det passer.

Under lockdown hadde Blixa Bargeld en Patreon der han kokkelerte. Det var muligens inspirasjonen til «Pestalozzi»? Den velkjente atonale kakofonien er på plass i «Es könnte sein». «Isso Isso» er majestetisk i sin enkelhet.

Jeg aner ikke om den oversatte teksten til «Besser Isses» stemmer, men låta er en av favorittene på skiva.

You planted bugs throughout // my cosmic suite // Yet to your ring-a-ring-o’-roses // I kept dancing far too long // Excelling as amoeba and übermensch through // to sapiens sapiens // Until in 10 billion years the sun // finally collapses // It’s my turn

Øvrige favorittlåter? Vanskelig å bedømme. Som alltid er det ei ekstremt helhetlig skive, med akkurat passe mengder av det meste. Dog må den spilles på et bra anlegg, for detaljene forsvinner om den spilles på noe middelmådig (gammel bilstereo med to høyttalere funker dårlig). «Trilobiten» har en helt fantastisk tekst. Eller, jeg tror hvertfall det? Bandcamp tilbyr tyske/engelske tekster litt om hverandre dersom man leiter.

Meine Sprechwerkzeuge wollen mich nicht mehr

For de som måtte interessere seg for instrumentene deres, kan denne videoen være av interesse, eller så kan man komme på konserten på Sentrum Scene til høsten og oppleve det live. Den blir nok fantastisk (som alltid)!

Låtliste: Wie lange noch? // Ist Ist // Pestalozzi // Es könnte sein // Before I Go // Isso Isso // Besser Isses // Everything will be fine // The Pit of Language // Planet Umbra // Tar & Feathers // Aus den Zeiten // Ick wees nich (Noch nich) // Trilobiten // Gesundbrunnen


Del på Facebook | Del på Bluesky

Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Einsturzende Neubauten: I kveld satt alt som det skulle

(14.10.24) Så gikk det som det måtte gå. 2024 ble året Neubauten ga ut popskive, pensjonerte en rekke av de største instrumentene, spilte sin åttende (muligens niende) konsert i Norge - og jeg var på min niende totalt (hvorav fem i Norge). Ikke var det noen merch, ikke kunne man glede seg til den faste USB-sticken med opptak av kveldens konsert. Og jeg som hadde pønta meg med grønn glitterøyeskygge (for å matche Blixas varemerke) samt Meowbauten t-skjorte (som fikk tommel opp av Blixa)!


I påvente av Einsturzendes 13.

(27.03.24) Denne singelen er ytterst lovende. Albumet kommer om noen få dager.


Einstürzende Neubauten i rockeformat

(19.09.22) «Die Befindlichkeit des Landes» er en av de vakreste kjærlighetsballadene som finnes, synes jeg. Jeg tror i hvert fall det er en kjærlighetssang, jeg kan tross alt ikke tysk, men Blixa synger nå «Mon cher» så jeg antar det er om kjærlighet. Kanskje til en by? Betong og metall? Rudi Moser denger løs sin hyllest til Berlin. Eller Hamburg. Eller kanskje jeg bare oppfatter det sånn?


Kan jeg få nok av Einstürzende Neubauten?

(18.05.22) KØBENHAVN (Puls): Sist gang jeg så Einstürzende Neubauten var også deres siste konsert før Covid-19, og trolig min største konsertopplevelse noensinne. Musiikkitalo (bygget 2011) i Helsinki har antageligvis verdens flotteste akustikk – og konserten var magisk. Hver eneste lille lyd hørtes og kunne differensieres fra de andre, hver lille lyd hadde betydning i den store sammenheng, og aldri noensinne har man vel fått den ultimate forståelsen av musikken til Neubauten.


Kontemplative Neubauten på Arvika 00

(01.08.00) Tyske Einsturzende Neubauten med den karismatiske multi-kunstneren Blixa Bargeldt i spissen var med på å skape sjangeren industri-rock sammen med band som Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle ved inngangen til 80-tallet. De har gjennom tidene brukt drill-bårr, garasje-fjærer, stålplater, kompressor-bårr, tågskinner, plast-tønner og vaiere som instrumenter. Alt kan brukes som instrumenter og Neubauten har til enhver tid gått sine helt egne veier innen musikken.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.