Himmelske Kraftwerklåter, Arvika 00

Tidligere Kraftwerk medlem Karl Bartos som spillte synthperkusjon sammen med Wolfgang Flur hadde tatt turen til Arvika for å spille gammle Kraftwerk-hits med en kompis.


Karl Bartos / /


Det skulle være unødvendig å si at Kraftwerk er tidenes første reine synthband, de begynnte allerede i 1968 med utgivelsen av "Kraftwerk 1" i det daværende Vest-Tyskland. Skiva var en underlig blanding av klassisk musikk, synth og avant garde.

På den skiva spiller de til og med på en panelovn, jeg har skiva hjemme og den er jeg stolt av. Kraftwerk er helter.

Karl Bartos kom for øvrig med i Kraftwerk i 1973, under innspillingen av "Autobahn", som forøvrig ble gjennombruddet deres.

I dag haggler det go'-låter fra scenen…..FY FAEN SÅ FETT DETTE ER !!!!!!!

Her kommer de på rekke å rad, "Tour De France", "Trans Europe Ekspress", "The Model", "Die Robots", "Computerwelt"... Jeg er i himmelen.

Karl Bartos smiler og koser seg, det lyser ekte glede fra øynene hans. De kjører på med et par nye låter også, noe greier om TV og det å være tv-slave med ironiske maskin-tekster som er typisk for Kraftwerk.

Dette var morro og uten tvil det beste på hele årets festival.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tidvis med Moby, Arvika 00

(01.08.00) De gamle svevende og stemmningsfulle happy-techno melodiene låter veldig bra. De nyere funk, drum'n'bass og soul orienterte låtene funker også bra live. Publikum er helt med mens jeg er mindre begeistra. Det er kuult at de kjører på med litt punk innimellom låtene, det hjelper litt.


Svensk dusinvare på Arvika 00

(01.08.00) Den svenske synth-trioen Covenant har blitt store helter ute i Europa og har blitt et rutinert live-band med full kontroll over publikum. Ved starten av karrieren spillte de hard synth i EBM rettning. Etterhvert blanda de inn stadig mer techno men likevel holdt de seg i EBM-gata.


Kontemplative Neubauten på Arvika 00

(01.08.00) Tyske Einsturzende Neubauten med den karismatiske multi-kunstneren Blixa Bargeldt i spissen var med på å skape sjangeren industri-rock sammen med band som Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle ved inngangen til 80-tallet. De har gjennom tidene brukt drill-bårr, garasje-fjærer, stålplater, kompressor-bårr, tågskinner, plast-tønner og vaiere som instrumenter. Alt kan brukes som instrumenter og Neubauten har til enhver tid gått sine helt egne veier innen musikken.


Irske konger på Arvika 00!

(01.08.00) Irske VNV Nation er nykommlingene på den internasjonale synth-scenen. Med klubb-hitten "Dark Angel" har de fått stor respons fra fanzinene rundt om i verden.


Ambivalent fra Mesh på Arvika 00

(01.08.00) Engelske Mesh har for lengst slått igjennom på den europeiske synth-scenen med sin drivende synth-pop som ligger et sted mellom Nine Inch Nails anno "Pretty Hate Machine" og Depeche Mode.


Laibachs Final Countdown på Arvika 00!

(01.08.00) Arvika ligger rett over grensa til Sverige og det tar cirka tre timer å komme seg dit med bil fra Oslo. Festivalen er et must for alle gothere og synthere, hvert år er det store navn på gang.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.