I påvente av Einsturzendes 13.

Denne singelen er ytterst lovende. Albumet kommer om noen få dager.


Jeg har forlengst blitt enig med meg selv om hvilke «instrumenter» jeg tror Neubauten bruker på «Ist ist» og gleder meg til konserten til høsten og fasiten. Videoen med skyggen av Rudi Moser gir ingen indikasjoner.

Trenger man egentlig skrive stort mer?

Vi har ventet i fire lange år på «Rampen» (aka alien pop music, som også er navnet på den kommende turnéen) som blir avant gardistenes trettende studioalbum. Begrenset produksjon på 43 år, men det tar tid å produsere musikk som er så interessant, så intelligent, spennende, massiv og unik. Ikke minst tar det nok mye tid å finne på og optimalisere alle «instrumentene» de bruker på scenen.

Hver utgivelse gir en helt ny versjon av Neubauten, men soundet deres er det ikke mulig å ta feil av.

Jeg fikk et helt nytt syn på Neubauten etter å ha sett dem i Musiikkitalo i Helsinki i november 2018. Der fikk jeg virkelig oppleve hvordan hver eneste lyd har sin plass, og det er ikke et sukk for mye (eller for lite). Åtte ganger har jeg hatt gleden av å oppleve dem live, sist på Sentrum Scene i 2022 og jeg gleder meg like mye til hver konsert.

«Ist ist» er suggerende og spenstig. Nye lyder som frister sansene og gir lovnader om kakofonisk, disharmonisk, vakker og melodisk popmusikk. Heldigvis er 5. april og dobbeltskiva rett rundt hjørnet. Det gledes!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Einsturzende Neubauten: I kveld satt alt som det skulle

(14.10.24) Så gikk det som det måtte gå. 2024 ble året Neubauten ga ut popskive, pensjonerte en rekke av de største instrumentene, spilte sin åttende (muligens niende) konsert i Norge - og jeg var på min niende totalt (hvorav fem i Norge). Ikke var det noen merch, ikke kunne man glede seg til den faste USB-sticken med opptak av kveldens konsert. Og jeg som hadde pønta meg med grønn glitterøyeskygge (for å matche Blixas varemerke) samt Meowbauten t-skjorte (som fikk tommel opp av Blixa)!


Utenomjordiske Neubauten

(11.04.24) Om dette er popmusikken eventuelle aliens tar med seg til jorda, ønsker jeg dem hjertelig velkommen.


Einstürzende Neubauten i rockeformat

(19.09.22) «Die Befindlichkeit des Landes» er en av de vakreste kjærlighetsballadene som finnes, synes jeg. Jeg tror i hvert fall det er en kjærlighetssang, jeg kan tross alt ikke tysk, men Blixa synger nå «Mon cher» så jeg antar det er om kjærlighet. Kanskje til en by? Betong og metall? Rudi Moser denger løs sin hyllest til Berlin. Eller Hamburg. Eller kanskje jeg bare oppfatter det sånn?


Kan jeg få nok av Einstürzende Neubauten?

(18.05.22) KØBENHAVN (Puls): Sist gang jeg så Einstürzende Neubauten var også deres siste konsert før Covid-19, og trolig min største konsertopplevelse noensinne. Musiikkitalo (bygget 2011) i Helsinki har antageligvis verdens flotteste akustikk – og konserten var magisk. Hver eneste lille lyd hørtes og kunne differensieres fra de andre, hver lille lyd hadde betydning i den store sammenheng, og aldri noensinne har man vel fått den ultimate forståelsen av musikken til Neubauten.


Kontemplative Neubauten på Arvika 00

(01.08.00) Tyske Einsturzende Neubauten med den karismatiske multi-kunstneren Blixa Bargeldt i spissen var med på å skape sjangeren industri-rock sammen med band som Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle ved inngangen til 80-tallet. De har gjennom tidene brukt drill-bårr, garasje-fjærer, stålplater, kompressor-bårr, tågskinner, plast-tønner og vaiere som instrumenter. Alt kan brukes som instrumenter og Neubauten har til enhver tid gått sine helt egne veier innen musikken.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.