Ministry: Dark Side Of The Spoon

Ingen tvil om hvem som er tilbake: Ministry slår seg atter en gang fram med industrimetallen sin! Og det funker! Det beste med bandet er kanskje at de i tillegg til å være drittøffe er jævlig morsomme!


Noen av låtene på deres nye bidrag til verdenslykken inneholder merkelige, underliggende gitarklimpringer som nesten høres ut som om gutta står på lokalet og jammer. Og det er ikke så mange som kunne få det til å passe inn
i helhetsbildet.

Ikke alle låtene er like beinharde som på tidligere utgivelser, men det er fortsatt like moro. Det er kjipt med sånne såkalte bonus-tracks som ligger 20 minutter etter siste låt, men jeg vil anbefale alle å spole seg fram til dette på ”Dark Side Of The Spoon”. I presseskrivet blir skiva presentert slik: "Stuffed with riffs like steelmills and the rumble of a thousand jogging elephants". Og bedre kan det vel neppe beskrives!?

Det er bare én ting å gjøre: Løp og kjøp!
Gymlærers karakter: M+


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ministry, my Ministry

(28.03.25) Denne nyutgivelsen har jeg ventet på i et par tiår.


Ministry: HOPIUMFORTHEMASSES

(05.03.24) Al Jourgenson er ingen ungkælv lenger. Siste er at han lover ei siste skive, med legendariske Paul Barker. Dersom det skjer, blir det vel etter at han har fylt seksogseksti. Jeg mistenker at Wenche Myhre ikke hadde noen som han i tankene da hun sang om akkurat det.


Ministry funker - også i live stream

(23.11.22) Stor var sorgen da det viste seg at Ministry måtte avlyse høstens Europaturné. Etter å ha sett dem tre ganger i USA i våres, hadde det vært så fantastisk å kunne følge dem noen stopp på hjemmebane også. Den gang ei. Dog hadde de en siste gave til fansen: Live streama konsert via Hitkor.


Pilgrimsferd til Ministry i Midtvesten

(14.04.22) PULS (Chicago/Cleveland/Royal Oak): Vi har vært på turné med Ministry. Her får du Siri Bjoners entusiastiske rapport. Og ja - det er lov å være himmelropende begeistra når man får oppleve stor rock på skikkelig nært hold!


Ministry – mitt “livsband”

(26.06.19) Av og til har man gleden av å vokse opp med et band og ha dem aktive til langt opp i voksen alder. Ikke bare aktive, men som like bra nå som da man første gang hørte dem!


Fett, Ministry!

(11.07.03) (Oslo/PULS): Det var overraskende glissent, men drøyt et halvfullt Rockefeller fikk med seg en bunnsolid opptreden av industri-legendene Ministry torsdag kveld. "Animositisomina" er deres beste skive på årevis, og live er Al Jourgensen & co fremdeles knallsterke.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.