Eksentriske Maynard James Keenan
Rocka nok til å være interessant, uten at det blir verken langdrygt eller for intenst.
A Perfect Circle / Tons of Rock/Ekebergsletta / 27.06.26
Et kvart århundre er gått siden sist jeg så A Perfect Circle. Da var det også sommer og festival, men det var noen hakk lenger sør – på gode, gamle Quartfestivalen. De var på den tiden rimelig ferske, men hyllet som superband. Maynard James Keenan er kanskje en av de mest eksentriske personlighetene i musikkbransjen, men så er han flink til å lage spennende musikk.
Det hele begynte med Tool i 1990. Etter at de slapp «Ænima» (1996) ble det en ørliten juridisk krangel med plateselskapet og Keenan så etter nye venner å leke med. Han fant det i gitarteken sin Billy Howerdel, og i 1999 oppsto A Perfect Circle. I 2003 dukket Puscifer opp, et samarbeid med Danny Lohner.
Denne kvelden hadde Keenan og Howerdel (gitar, keyboards, vokal) med seg trommis Josh Freese, bassist Matt McJunkins og Greg Edwards på gitar. Etter to låter ble vi geleidet ut av piten og festivalens fotografering var offisielt over.
Da var det deilig å kunne sette seg i gresset, i solsteiken, med noen gode gamle venner og nyte den litt roligere varianten av Keenans talent, som kanskje er min favoritt av de tre banda. Rocka nok til å være interessant, uten at det blir verken langdrygt eller for intenst. Nittitallets meg satt nok mer pris på Tool, men musikksmaken har utvidet seg litt siden den gang. Vi fikk servert en perfekt (selvfølgelig) forestilling.
So long, and thanks for all the fish. Vi sees om et år!
Låtliste: The Package // Weak and Powerless // Disillusioned // The Doomed // Rose // Gravity // Blue // TalkTalk // 3 Libras (All Main Courses Mix) // The Outsider // Counting Bodies Like Sheep to the Rhythm of the War Drums // The Noose // Starless // Judith
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gaerea - det låter så uendelig fett
(29.06.26) Et maskekledt, portugisisk metalcoreband? Count me in!
Dødsfett, Alice Cooper!
(29.06.26) Det låt akkurat så fett, tajt, hardt og røft som jeg kunne håpet på og ønsket meg.
Eksentriske Maynard James Keenan
(30.06.26) Rocka nok til å være interessant, uten at det blir verken langdrygt eller for intenst.
Gaerea - det låter så uendelig fett
(29.06.26) Et maskekledt, portugisisk metalcoreband? Count me in!
Dødsfett, Alice Cooper!
(29.06.26) Det låt akkurat så fett, tajt, hardt og røft som jeg kunne håpet på og ønsket meg.