Bring Me The Horizon - helt hinsides bra!
For min del tror jeg ikke noe annet band på Tons kommer til å overgå denne konserten. Jeg havnet i en fullstendig konsertboblerus, og ville ikke at konserten skulle ta slutt.
Bring Me The Horizon / Tons of Rock/Ekebergsletta / 24.06.26
Da Bring Me The Horizon spilte på Tons of Rock for fire år siden, åpnet en ny genredør seg for meg. Band som Bad Omens, Asking Alexandria, Falling in Reverse, Architects og Motionless in White har jevnt og trutt havnet på mine spillelister. Genrebetegnelser og meg, dårlig kombo, så metalcore-EDM-altrock-numetal-pop-etellerannet kan vi kalle det.
Dessuten hører Sheffield-bandet Bring Me The Horizon godt innenfor min personlige favorittgenre, som er «band fra Yorkshire». Nyheten om at Yungblud måtte kansellere konserten fredag grunnet betente mandler kom mens jeg fortsatt svevde høyt, høyt, høyt etter det som antageligvis blir festivalens beste konsert (for meg).
Oliver Sykes privat virker utrolig hyggelig og sympatisk. Oli på scenen er en energibombe, et fyrverkeri som nesten overgikk all pyroen vi ble servert. Og der BABYMETAL lekte seg med myter og folkehistorier, serverte Bring Me The Horizon siste tilskudd til soga om NeX GEn. At BABYMETAL kom opp på scenen og sang med på Kingslayer (som de gjorde på skiva) var bare et av mange høydepunkt gjennom konserten!
For de som ikke kjenner til NeX GEn: Under pandemien spilte Oli Sykes (i likhet med veldig mange andre) mye dataspill, deriblant Doom Eternal. Resultatet ble utgivelsen «Post Human: Survival Horror» (2020) som de fulgte opp med «POST HUMAN: NeX Gen» fire år etter. Sceneshowet var i stor grad en multimediaforestilling der Eve spilte en slags hovedrolle, og publikum var ufrivillige deltagere. Scenen var en skummel gammel kirke og som sist brukte de hele scena og catwalken. Scena på Scream er gigantisk, men Bring Me The Horizon er blant banda som vet å utnytte det til fulle.
Funket det? Så absolutt. Jeg ble rimelig imponert over hele forestillingen. Velkoreografert og spennende. De fleste låtene kom dog fra «That’s the Spirit» (2015), der de virkelig begynte å utforske å blande popelementer inn i metalcoren. Det blir spennende å høre hvordan «Count Your Blessings Repented» som kommer til høsten blir. Originalskiva er tross alt tjue år gammel.
Og konserten, den var helt hinsides bra. Ofte sliter jeg med å finne ord som passer til en konsert jeg har vært på, uavhengig om jeg synes den er bra eller dårlig. Så var tilfellet her. Jeg havnet i en fullstendig konsertboblerus, og ville ikke at konserten skulle ta slutt. På bussen på vei ned til sentrum var det en kakofoni, helt i bakgrunnen, som om den ikke gjaldt meg. Folk som pratet og lagde lyder som ikke nådde inn til meg. Jeg har selvfølgelig hatt «Happy Song» på hjernen siden.
Bring Me The Horizon har sabla gode låter. Og de spiller ekstremt bra. Så har også Oli Sykes (vokal, keyboard, programmering), Matt Nicholls (trommer), Lee Malia (gitar) og Matt Kean (bass) spilt sammen siden 2004. På turné har de også med seg John Jones på gitar. Jeg vet allerede nå at de neste ukene kommer jeg nok til å ha dem på heavy rotation. Jeg har alltid et «pauseband» som kan nullstille hjernen mellom anmeldelser. Ikke alltid jeg greier å svitsje over til noe annet, altså.
For min del tror jeg ikke noe annet band på Tons kommer til å overgå denne konserten og jeg mistenker at den også havner på «Året beste konsertopplevelser»-lista.
Låtliste: DArkSide // The House of Wolves // MANTRA // Happy Song // Teardrops // AmEN! // Kool-Aid // Shadow Moses // Kingslayer (with BABYMETAL) // Antivist // Follow You // Can You Feel My Heart // Doomed // Drown // Throne
Del på Facebook | Del på Bluesky