Dødsfett, Alice Cooper!
Det låt akkurat så fett, tajt, hardt og røft som jeg kunne håpet på og ønsket meg.
Alice Cooper / Tons of Rock/Ekebergsletta / 25.06.26
Første gang jeg nesten fikk sett Alice Cooper (78) var i London i 1989, da “Trashes the World”-turnéen traff Marquee Club. Siden har det blitt mange near-Alice opplevelser, men først i 2026 fikk jeg altså oppleve legenden live.
Årets turné heter «Alice’s Attic», og da kan man bare gjette seg til at det neppe blir mange låter fra skiver som «Detroit Stories», «Road» (2023) og «The Revenge of Alice Cooper» (2025).
Og det var akkurat så fantastisk teatralsk som jeg kunne håpet på. Bandet var suverent bra, og de skitne diamantene kom på en snor (IYKYK). Stokk og blod og kostymer og sminke og tilbehør og allsang. Hele sletta runget av stemmene til tusenvis av fans. Ikke alle har like god sangstemme, men da er det bare å flytte seg noen meter unna.
For størst av dem alle er Alice. Da de dro i gang med “Poison” ble tusenvis av mobiler løftet for å filme. De færreste har kanskje noe forhold til “Spark in the Dark” eller “I’m Eighteen”, men gifta - den kan de alle ordene til. Såvidt jeg kan se er nyeste låta de spelte «Dirty Diamonds» (2005).
Med seg på scena hadde han et stjernelag av musikere: Ryan Roxie, Tommy Henriksen og Anna Cara (gitar), Chuck Garric (bass) og Glen Sobel på trommer. Det låt akkurat så fett, tajt, hardt og røft som jeg kunne håpet på og ønsket meg. Energien og spillegleden på scena var intens.
Om karrieren rent teknisk har oppnådd pensjonsalder i Norge, er det ingenting som tilsier at dette er det siste vi hører fra «The Godfather of Shock Rock». Om han fortsetter, trenden blir det ny skive allerede neste år!
Låtliste: Who Do You Think We Are // Spark in the Dark // No More Mr. Nice Guy // House of Fire // I'm Eighteen // Feed My Frankenstein // Dirty Diamonds // Hey Stoopid // Dangerous Tonight // Poison // Guitar Solo // Brutal Planet // Ballad of Dwight Fry // Cold Ethyl // Only Women Bleed // Going Home // School's Out / Another Brick in the Wall, Part 2 // Smells Like Teen Spirit (Nirvana cover)
Del på Facebook | Del på Bluesky
Rett og slett glimrende, Alice Cooper
(27.07.25) Sjokkrockens mester lykkes med det meste. Her er kort sagt alt akkurat som det skal være.
Dødsfett, Alice Cooper!
(29.06.26) Det låt akkurat så fett, tajt, hardt og røft som jeg kunne håpet på og ønsket meg.
Espen Berg briljerer i sin pianotrio
(27.06.26) Hvor forskjellig kan musikken bli, når utgangspunktet er piano, bass og trommer?