Matt Johnson - funkhelt på egne bein, nå
Etter over 20 år bak tangentene i Jamiroquai, trer Matt Johnson nå frem i egen funk-glans med sitt andrealbum "Warrior Princess" – en plate som høres ut som om 70-tallet, romfart og klimakamp har gått sammen i en varm gruppeklem.
Albumet er inspirert av Greta Thunberg, men dette er mer discokule enn klimadepresjon. Her får vi nemlig Moog-synther, svevende vokal og grooves så stramme at buksa nesten spjærer. Johnson er tydelig glad i både planeten og Fender Rhodes, og kombinerer dem med imponerende musikalitet og et snev av kosmisk kjærlighet.
Gjester som Jeff Lorber, Cory Wong og Will Lee skrur opp stjernefaktoren, mens kona Tanya – aka Roki, leverer kraft og attitude på «Old Skool Funk», en låt så retro at man får lyst til å sjekke om den var med i en episode av "Soul Train".
Det er smooth, det er stilig, og det hele låter som en velstelt hagefest der alle har doktorgrad i jazz. Kanskje litt for velstelt noen steder, da spontaniteten er pent parkert, men man tilgir fort når man hører «Dance of the Summer Rain» som får deg til å glemme alt av bekymringer for en liten stund.
"Warrior Princess" forandrer neppe verden, men den gjør dagen hakket mer groovy, og det er helt greit. Matt Johnson viser at han er mer enn bare han bak Jay Kay – han er sin egen funkhelt nå. Med kappe.
Del på Facebook | Del på Bluesky