Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Defecto - glimrende dansk prog metal!

Akkurat så hardt, melodisk, energisk og rått som jeg forventet. Faktisk enda mer. Powerprogmetal.


Defecto / Jotron Arena/Spetakkelfestivalen / 14.11.25


Jeg er selverklært teknologisk tilbakestående og trives best med å skrive med penn og papir, jeg har printer og kassettspiller og synes at det å overlate alt av billetter til mobilen er rimelig skummelt. Samtidig er jeg særs glad for at algoritmene har skjønt hva slags musikk jeg liker og kaster ny musikk min vei, jevnt og trutt, og de maser og maser helt til jeg laster ned musikken og blir hekta.

Defecto er et slikt band. Plutselig var feeden min full av dansk prog og maset slutta ikke før jeg hadde fått tak i «Echoes of Isolation» som kom for knappe to uker siden. Jeg pleier si at min verste avhengighet er god musikk, uansett genre, og Defecto gikk raskt fra «navn på flyeren til Spetakkelfestivalen» til «jeg MÅ til Larvik og oppleve disse gutta live». Særlig siden de skulle spille etter In Vain og før Seigmen. Helt rått. Live-videoene på nettet lovet massivt med energi og forventningene var derfor store da de inntok scenen.

Ble jeg skuffet? Absolutt ikke! Det var akkurat så hardt, melodisk, energisk og rått som jeg forventet. Faktisk enda mer. Powerprogmetal. Og de spilte alle favorittlåtene mine! Hvertfall noen av dem. Ikke så vanskelig, siden de aller fleste låtene de har gitt ut er favorittmarkert ...

Danskene har bare spilt her til lands én gang tidligere, i 2019, men jeg håper de snart besøker oss igjen, for dette var råbra!

Låtliste: The Unravelling // Eternal Descent // Condemned // Ablaze // Aftermath // Sacred Alignment // Heart on Fire // Excluded // Endlessly Falling // Ball of Hatred


Del på Facebook | Del på Bluesky

GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Møt Mayfire fra Fredrikstad

(24.11.25) Låtmaterialet er variert, med et heftig rikt lydbilde og live blir det enda større. Enda råere.


Se opp for Deception

(20.11.25) Melodisk progthrashdeathmetal? Absolutt et band det er verdt å følge med på videre.


Nye nivåer med Seigmen

(19.11.25) Det traff en nerve i meg, det ble større enn noen annen konsert jeg har sett med dem. Mer personlig? Kan det være at Seigmen-gutta på noe vis var mer nakne enn de pleier?


Shog - heftig hardcore

(19.11.25) Fett - meget lovende hardcore fra Bergen.


Vi vil ha mye mer, In Vain!

(17.11.25) En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?