Stilreint, med Vidar Vang & Bandet
De som ikke kan språket, vil oppfatte dette som «amerikansk rock». Helt greit, men Vidar Vang kommer altså fra Nordland.
Han åpner med et brak. «Si det som det e» er en sang om svik, om aldri å glemme hvor du kommer fra. Komposisjonen og soundet er som klipt ut fra et hvilket som helst album signert Erlend Robstad, med et aldri så lite nikk til Bruce Springsteen.
Det har rent mye vann i havet siden vi oppdaga Vidar Vang. By.Larm i Bergen år 2000. Åtte album har han gitt ut siden gang. Vi har dessverre ikke helt greie å holde følge, men vår omtale av «Rodeo» (2002) kan gjerne stå som illustrasjon på hva Vidar Vang holder på med.
Live har han varma opp både for The Waterboys og Madrugada – og da skjønner du i hvilken retning dette luter.
Vidar Vang er en historieforteller, som oftest om dagliglivet. Det behøver ikke være veldig langt mellom Mexio City, New York, fotballaget fra Barcelona og livet i Gratangsfjorden i Troms. Og ingen er som en barndomsvenn du kan gå sammen med på Anfield i Liverpool.
Bandet spiller nøyaktig sånn som band av denne sorten skal spille. Gaute Fredriksen (bass), Kenneth Simonsen (trommer), Raymond Jensen (gitar).
De veksler mellom uptempo og ballader. «Nu det gjeld» er spesielt vellykka, mens «Vanskelig å la vær» viser at Vidar Vang virkelig er i stand til å dra på som vokalist.
Gjennomført, stødig levert.
Del på Facebook | Del på Bluesky