Vidar Vang: Rodeo
Endelig debuterer Vidar Vang. Det har tatt sin tid, og plata ble ikke akkurat som vi kunne forvente. Det betyr ikke at den er blitt dårligere, men vi møter en mye mer melankolsk artist enn hva i det minste undertegnede hadde tenkt seg.
Vidar Vang, tenkte jeg - etter å ha fått øya opp for fyren allerede på by:Larm i Bergen for tre år siden. Vidar Vang: Det blir full Springsteen-pakke! Gjerne med noen akustiske tolv-strengere, men full amerikansk rock'n'roll-pupp: One - two - three - four...!
Amerikansk er det blitt, men altså mye mindre åpenbart Petty/Springsteen-inspirert enn hva mange av oss tenkte.
For all del; slike låter fins også her. "Under Six Strings" er og vil for evig tid forbli en klassiker i sjangeren. Gitar-rock med munnspill, fenomenalt flott - både verset og refrenget.
Men så kommer "Drugstore", en sang som hadde passa ypperlig mellom stearinlysene i An Evening With Chris & Carla - de som også driver stillferdige The Walkabouts, du vet.
I samme gata finner du "Barefoot Ballet"; real slow. Kanskje er dette platas aller mest vellykka låt?
Han er en låtskriver av rang, og jobber like hardt med tekstene som med musikken.
Men, som du kanskje forstår - Vidar Vang har ikke valgt den lettvinte veien. Jeg føler meg temmelig sikker på at han kunne vrengt ut av seg 10-12 låter i samme sjanger som "Under Six Strings". Det ville han åpenbart ikke. I hvert fall ikke denne gangen.
Et gedigent talent. Og kanskje er det bare bra at han lar et visst mystikkens skjær hvile over sitt første album?
Del på Facebook | Del på Bluesky