Vidar Vang: Sidewalk Silhouettes

Så godt som uten tabloid støtte, er Vidar Vang i ferd med å slå seg fram blant landets mest betydelige låtskrivere og artister.


Litt gammelt-på-nytt, for det meste helt nytt – og alt låter helt nytt. Forklaring følger:

Jeg så Vidar Vang første gang i ei kantine på en skole i Bergen. Jeg husker ikke presist når, men det må ha vært omtrent da det 20. ble til det 21. århundre. «Vår Springsteen!» var det første jeg tenkte.

Og sånn ble det, i en periode. Hans første plater låter veldig Springsteen, men så har han gradvis tatt temperaturen ned. Sammen med produsent Cato «Salsa» Thomassen er han nå åpenbart etter å skru fram et mykt og voksent lydbilde. Springsteen gjorde vel noe av det samme på «Human Touch», men Vang/Thomassen er mer konsekvente.

Det hender han spiller helt aleine, bare til akkompagnement av sin akustiske gitar. Men gjennomgående er soundet prega av myke synther, og en bass like silkemyk som softis. Lavmælt – men altså i aller høyeste grad et slags bandprosjekt.

Vidar Vang blir bare bedre og bedre – både som låtskriver og vokalist. Hvis du ikke syns dette er behagelig pop/rock, er jeg redd du har problemer som må løses med alt annet enn musikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stilreint, med Vidar Vang & Bandet

(12.02.25) De som ikke kan språket, vil oppfatte dette som «amerikansk rock». Helt greit, men Vidar Vang kommer altså fra Nordland.


Vidar Vang: Sleepless Songs

(22.03.10) Vidar Vang er et navn mange kjenner, men ikke kjenner så mye til. Og det til tross for at Vang har holdt det gående med plateutgivelser i snart ti år.


Vidar Vang: Vidar Vang

(12.03.06) Han trykkes til brystet av countryfolket, men hans vakre hyldest til Johnny Cash og hans June kan lett lede tankene i misvisende retning. Heller ikke den låta er country. Vi skal vestover, men bør stoppe lenge før vi ankommer Amerika om vi er på jakt etter de viktigste inspirasjonskildene til Vidar Vang.


Vidar Vang: Stand Up Straight

(25.10.04) Han skriver tidvis fantastiske låter, synger dem med rockerusten overbevisning, og har et band i ryggen som låter som en velskrevet særoppgave i klassisk, amerikansk motorveisrock. Likevel gjesper jeg meg trøtt og forbanna gjennom ”Stand Up Straight”, og trenger lyttepauser for å orke å følge med. Hvorfor? Jo, plata er produsert etter så feige og konvensjonelle idealer, at unge Vidar Vang høres ut som en blasert, femti år gammel, pengelens musiker, som har skrevet P4-rock på oppdrag for verdens kjedeligste bilferie.


Vidar Vang: Rodeo

(24.09.02) Endelig debuterer Vidar Vang. Det har tatt sin tid, og plata ble ikke akkurat som vi kunne forvente. Det betyr ikke at den er blitt dårligere, men vi møter en mye mer melankolsk artist enn hva i det minste undertegnede hadde tenkt seg.


Vidar Vang på tur

(24.09.02) Vidar Vang slipper sitt debut-album i disse dager. Med "Rodeo" under armen legger han ut på en større Norges-turné.


Vidar Vang!

(06.03.00) (Bergen/PULS): Vi fikk med oss minst en gåsehud-opplevelse pr. dag her i landets nest flotteste by. Lørdag sto Vidar Vang på scenen i Kvarteret.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.


Raven Blacks deilige heksebrygg

(15.10.25) Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!