Vidar Vang: Sidewalk Silhouettes

Så godt som uten tabloid støtte, er Vidar Vang i ferd med å slå seg fram blant landets mest betydelige låtskrivere og artister.


Litt gammelt-på-nytt, for det meste helt nytt – og alt låter helt nytt. Forklaring følger:

Jeg så Vidar Vang første gang i ei kantine på en skole i Bergen. Jeg husker ikke presist når, men det må ha vært omtrent da det 20. ble til det 21. århundre. «Vår Springsteen!» var det første jeg tenkte.

Og sånn ble det, i en periode. Hans første plater låter veldig Springsteen, men så har han gradvis tatt temperaturen ned. Sammen med produsent Cato «Salsa» Thomassen er han nå åpenbart etter å skru fram et mykt og voksent lydbilde. Springsteen gjorde vel noe av det samme på «Human Touch», men Vang/Thomassen er mer konsekvente.

Det hender han spiller helt aleine, bare til akkompagnement av sin akustiske gitar. Men gjennomgående er soundet prega av myke synther, og en bass like silkemyk som softis. Lavmælt – men altså i aller høyeste grad et slags bandprosjekt.

Vidar Vang blir bare bedre og bedre – både som låtskriver og vokalist. Hvis du ikke syns dette er behagelig pop/rock, er jeg redd du har problemer som må løses med alt annet enn musikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stilreint, med Vidar Vang & Bandet

(12.02.25) De som ikke kan språket, vil oppfatte dette som «amerikansk rock». Helt greit, men Vidar Vang kommer altså fra Nordland.


Vidar Vang: Sleepless Songs

(22.03.10) Vidar Vang er et navn mange kjenner, men ikke kjenner så mye til. Og det til tross for at Vang har holdt det gående med plateutgivelser i snart ti år.


Vidar Vang: Vidar Vang

(12.03.06) Han trykkes til brystet av countryfolket, men hans vakre hyldest til Johnny Cash og hans June kan lett lede tankene i misvisende retning. Heller ikke den låta er country. Vi skal vestover, men bør stoppe lenge før vi ankommer Amerika om vi er på jakt etter de viktigste inspirasjonskildene til Vidar Vang.


Vidar Vang: Stand Up Straight

(25.10.04) Han skriver tidvis fantastiske låter, synger dem med rockerusten overbevisning, og har et band i ryggen som låter som en velskrevet særoppgave i klassisk, amerikansk motorveisrock. Likevel gjesper jeg meg trøtt og forbanna gjennom ”Stand Up Straight”, og trenger lyttepauser for å orke å følge med. Hvorfor? Jo, plata er produsert etter så feige og konvensjonelle idealer, at unge Vidar Vang høres ut som en blasert, femti år gammel, pengelens musiker, som har skrevet P4-rock på oppdrag for verdens kjedeligste bilferie.


Vidar Vang: Rodeo

(24.09.02) Endelig debuterer Vidar Vang. Det har tatt sin tid, og plata ble ikke akkurat som vi kunne forvente. Det betyr ikke at den er blitt dårligere, men vi møter en mye mer melankolsk artist enn hva i det minste undertegnede hadde tenkt seg.


Vidar Vang på tur

(24.09.02) Vidar Vang slipper sitt debut-album i disse dager. Med "Rodeo" under armen legger han ut på en større Norges-turné.


Vidar Vang!

(06.03.00) (Bergen/PULS): Vi fikk med oss minst en gåsehud-opplevelse pr. dag her i landets nest flotteste by. Lørdag sto Vidar Vang på scenen i Kvarteret.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.