Vidar Vang: Vidar Vang
Han trykkes til brystet av countryfolket, men hans vakre hyldest til Johnny Cash og hans June kan lett lede tankene i misvisende retning. Heller ikke den låta er country. Vi skal vestover, men bør stoppe lenge før vi ankommer Amerika om vi er på jakt etter de viktigste inspirasjonskildene til Vidar Vang.
Han har tre album på samvittigheten fra før, gullgutten fra Bjerkvik i Nordland - det selvfinansierte "Blue" fra 1998, og to "ordentlige" plater; "Rodeo" fra 2002, og "Stand Up Straight" fra 2003. Det faktum at fjerde albumet bærer tittelen "Vidar Vang" antyder kanskje at han mener å ha funnet sitt rette jeg?
Jeg fikk bakoversveis da jeg så ham første gangen, i ei kantine på universitetet i Bergen. Det må ha vært i 1999, tror jeg - og jeg tenkte og skreiv: Bruce Springsteen!
Nå er temperamentet et helt annet - og altså; Storbritannia. Det er keltisk og irsk (folke)musikk Vidar Vang er i nærmest slektskap med. Den i og for seg vakre "Hard To Follow, Hard To Find" er faktisk litt pinlig i så måte, all den stund refrenget er 99% likt Eleanor McEvoys verdenshit fra 1992, "Only A Woman's Heart".
De musikalske referansene er aldri Johnny Cash og Waylon Jennings, men Mike Scott. Det er sjefen i The Waterboys som svever over vannene gjennom så å si hele dette albumet. Hadde det ikke vært for dialekten, ville jeg faktisk insistert på at "Alive" var lagd på et sært studiesenter på bygdene rundt Dublin.
Plata er neddempa fra ende til annen, og har et nærmest helakustisk preg, der Vangs egen gitar får følge av Mikael Lindqvists orgel og piano, Lise Sørensens fiolin, Erland Dahlens trommer og Bjørn Holms bass.
Den tikker inn på temmelig nøyaktig halvtimen, og varer ikke et minutt for lenge.
Solid, Vang.
Del på Facebook | Del på Bluesky