Vidar Vang: Sleepless Songs

Vidar Vang er et navn mange kjenner, men ikke kjenner så mye til. Og det til tross for at Vang har holdt det gående med plateutgivelser i snart ti år.


Når han gir ut sitt fjerde album fortsetter han i det akustiske hjørnet som den selvtitulerte forgjengeren fra 2007. Vel og merke uten at særpreget skyller over oss.

Flere låter her kunne glidd rett inn i Navigators sitt debutalbum, og Vang er rimelig nærme Trond Andreassen i uttrykket til tider. Men Bjerkviks store sønn Vidar Vang kan å skrive låter, som i et av albumets sterkeste kort "True What They Say" som løftes av fin fiolin signert Lise Sørensen.

Videre gjør han "Love, Love, Love" sammen med Tift Merritt, låten som er aller mest country på Sleepless Songs.

Albumet er fint å høre på, men det er ikke noe vi ikke har hørt før, selv her til lands. Produsert av Frode Jacobsen (Madrugada) blir da albumet bare hyggelig nok, uten at selve identiteten uteblir.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stilreint, med Vidar Vang & Bandet

(12.02.25) De som ikke kan språket, vil oppfatte dette som «amerikansk rock». Helt greit, men Vidar Vang kommer altså fra Nordland.


Vidar Vang: Sidewalk Silhouettes

(06.03.12) Så godt som uten tabloid støtte, er Vidar Vang i ferd med å slå seg fram blant landets mest betydelige låtskrivere og artister.


Vidar Vang: Vidar Vang

(12.03.06) Han trykkes til brystet av countryfolket, men hans vakre hyldest til Johnny Cash og hans June kan lett lede tankene i misvisende retning. Heller ikke den låta er country. Vi skal vestover, men bør stoppe lenge før vi ankommer Amerika om vi er på jakt etter de viktigste inspirasjonskildene til Vidar Vang.


Vidar Vang: Stand Up Straight

(25.10.04) Han skriver tidvis fantastiske låter, synger dem med rockerusten overbevisning, og har et band i ryggen som låter som en velskrevet særoppgave i klassisk, amerikansk motorveisrock. Likevel gjesper jeg meg trøtt og forbanna gjennom ”Stand Up Straight”, og trenger lyttepauser for å orke å følge med. Hvorfor? Jo, plata er produsert etter så feige og konvensjonelle idealer, at unge Vidar Vang høres ut som en blasert, femti år gammel, pengelens musiker, som har skrevet P4-rock på oppdrag for verdens kjedeligste bilferie.


Vidar Vang: Rodeo

(24.09.02) Endelig debuterer Vidar Vang. Det har tatt sin tid, og plata ble ikke akkurat som vi kunne forvente. Det betyr ikke at den er blitt dårligere, men vi møter en mye mer melankolsk artist enn hva i det minste undertegnede hadde tenkt seg.


Vidar Vang på tur

(24.09.02) Vidar Vang slipper sitt debut-album i disse dager. Med "Rodeo" under armen legger han ut på en større Norges-turné.


Vidar Vang!

(06.03.00) (Bergen/PULS): Vi fikk med oss minst en gåsehud-opplevelse pr. dag her i landets nest flotteste by. Lørdag sto Vidar Vang på scenen i Kvarteret.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.