Vidar Vang: Stand Up Straight

Han skriver tidvis fantastiske låter, synger dem med rockerusten overbevisning, og har et band i ryggen som låter som en velskrevet særoppgave i klassisk, amerikansk motorveisrock. Likevel gjesper jeg meg trøtt og forbanna gjennom ”Stand Up Straight”, og trenger lyttepauser for å orke å følge med. Hvorfor? Jo, plata er produsert etter så feige og konvensjonelle idealer, at unge Vidar Vang høres ut som en blasert, femti år gammel, pengelens musiker, som har skrevet P4-rock på oppdrag for verdens kjedeligste bilferie.


På platedebuten ”Rodeo” gikk Vidar Vang også på en smell, men da var det hypen og kvaliteten som gikk i klinsj med hverandre. Nå er det ingenting å si på det musikalske utgangspunktet hos Vidar Vang, bare rammen musikken er satt inn i. Den anonymiserer i stedet for å fremheve, altså motsatt av hvordan en ”popstjerne” bør uttrykke musikken sin.

Vidar Vang dyrker ikke særegenhetene i låtene sine nok til å skille seg ut, verken når han flørter med country/americana-elementer alà Ryan Adams, klassiske rockeriff med svidd gummi og firehjulstrekk, eller Bruce Springsteens sjelfulle, forseggjorte eleganse.

Vidar Vang peker i flere, spennende retninger, men unngår konsekvent å bevege seg inn i noen sidespor. I stedet blir det med tanken, eller hintene, og da låter han, dessverre, som hvem som helst.

Et hederlig unntak er radiolåta ”Here It Is”, som bærer på en sjarmerende, Jesse Malin-aktig nerve, og et klisterrefreng med Ingrid Olava Brænd Eriksen på andrestemme. Men heller ikke denne låta har kvaliteter til å sikre Vidar Vang permanent adresse i folks bevissthet. Melodien er fantastisk, men teksten er for veik i fohold til de krav man gjerne stiller i countryrock/americana-sjangeren. Fonetisk pent ordgyteri holder ikke for de av oss som krever litt mer enn bare å bruke musikk som bakgrunnsinteriør.

Fortell meg noe fra ditt eget liv, Vidar Vang, noe med litt innhold i, så lytter jeg mer enn gjerne. Det har du mer enn nok av talent til! Bedre lykke neste gang. Heia!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stilreint, med Vidar Vang & Bandet

(12.02.25) De som ikke kan språket, vil oppfatte dette som «amerikansk rock». Helt greit, men Vidar Vang kommer altså fra Nordland.


Vidar Vang: Sidewalk Silhouettes

(06.03.12) Så godt som uten tabloid støtte, er Vidar Vang i ferd med å slå seg fram blant landets mest betydelige låtskrivere og artister.


Vidar Vang: Sleepless Songs

(22.03.10) Vidar Vang er et navn mange kjenner, men ikke kjenner så mye til. Og det til tross for at Vang har holdt det gående med plateutgivelser i snart ti år.


Vidar Vang: Vidar Vang

(12.03.06) Han trykkes til brystet av countryfolket, men hans vakre hyldest til Johnny Cash og hans June kan lett lede tankene i misvisende retning. Heller ikke den låta er country. Vi skal vestover, men bør stoppe lenge før vi ankommer Amerika om vi er på jakt etter de viktigste inspirasjonskildene til Vidar Vang.


Vidar Vang: Rodeo

(24.09.02) Endelig debuterer Vidar Vang. Det har tatt sin tid, og plata ble ikke akkurat som vi kunne forvente. Det betyr ikke at den er blitt dårligere, men vi møter en mye mer melankolsk artist enn hva i det minste undertegnede hadde tenkt seg.


Vidar Vang på tur

(24.09.02) Vidar Vang slipper sitt debut-album i disse dager. Med "Rodeo" under armen legger han ut på en større Norges-turné.


Vidar Vang!

(06.03.00) (Bergen/PULS): Vi fikk med oss minst en gåsehud-opplevelse pr. dag her i landets nest flotteste by. Lørdag sto Vidar Vang på scenen i Kvarteret.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.