Vidar Vang: Stand Up Straight

Han skriver tidvis fantastiske låter, synger dem med rockerusten overbevisning, og har et band i ryggen som låter som en velskrevet særoppgave i klassisk, amerikansk motorveisrock. Likevel gjesper jeg meg trøtt og forbanna gjennom ”Stand Up Straight”, og trenger lyttepauser for å orke å følge med. Hvorfor? Jo, plata er produsert etter så feige og konvensjonelle idealer, at unge Vidar Vang høres ut som en blasert, femti år gammel, pengelens musiker, som har skrevet P4-rock på oppdrag for verdens kjedeligste bilferie.

Av Anders Finslo // 25.10.04

Vidar Vang dyrker ikke særegenhetene i låtene sine nok til å skille seg ut, verken når han flørter med country/americana-elementer alà Ryan Adams, klassiske rockeriff med svidd gummi og firehjulstrekk, eller Bruce Springsteens sjelfulle, forseggjorte eleganse.

Vidar Vang peker i flere, spennende retninger, men unngår konsekvent å bevege seg inn i noen sidespor. I stedet blir det med tanken, eller hintene, og da låter han, dessverre, som hvem som helst.

Et hederlig unntak er radiolåta ”Here It Is”, som bærer på en sjarmerende, Jesse Malin-aktig nerve, og et klisterrefreng med Ingrid Olava Brænd Eriksen på andrestemme. Men heller ikke denne låta har kvaliteter til å sikre Vidar Vang permanent adresse i folks bevissthet. Melodien er fantastisk, men teksten er for veik i fohold til de krav man gjerne stiller i countryrock/americana-sjangeren. Fonetisk pent ordgyteri holder ikke for de av oss som krever litt mer enn bare å bruke musikk som bakgrunnsinteriør.

Fortell meg noe fra ditt eget liv, Vidar Vang, noe med litt innhold i, så lytter jeg mer enn gjerne. Det har du mer enn nok av talent til! Bedre lykke neste gang. Heia!