En fullkommen kveld med Ed Harcourt
«Ed Harcourt!» utbryter jazzkompisen. «H-A-R-C-O-U-R-T, altså, han er bra, litt sånn Tom Waits-visesang!». Nå er ikke Waits blant mine favorittartister akkurat, men jeg er alltid åpen for nye artister. Vi vorsa med husmaling og Harcourt på spilleren, og det låt kult, så jeg tenkte at det blir en sløy, behagelig søndagskveld.
Ed Harcourt / John Dee / 27.10.24
Kvelden startet bra, med Hannah Rose Blatt som imponerte stort. Stemningen på John Dee var god, selv om det var langt fra fullt. Vi kom i snakk med et par fra Wales som hadde tatt turen ens ærend for å se Harcourt. «He's a friend of mine, played in my garden last year!» sånt liker vi, jordnære artister er alltid trivelig.
Med en sveitserosthjerne som min sliter jeg litt med å gjenkjenne låter, men da Harcourt åpnet med introen til «1987» tenkte jeg wow, den er jo sjitkul, den hørte vi i bilen! Og det var opptil mange låter jeg kjente igjen. «Det er ingen spøk å skape himmelvakre melodier ut av intens selvforakt og avgrunnsdype depresjoner» skrev Anders om «Strangers» (2004) og det er rimelig beskrivende for det vi fikk servert. Himmelvakre melodier og dype tekster, presentert av et utrolig velspilt band.
Jeg kan til en viss grad skjønne at han blir sammenlignet med Waits, Nick Cave og Jeff Buckley, men likevel ikke. Motsatsen mellom det depressive i tekstene og den himmelske stemmen, akkompagnert av en delikat produksjon der ingen elementer drukner - det er noe ganske unikt over det hele. For sammenligningens skyld: Dersom man hadde tatt de absolutt beste elementene fra de tre nevnte og kombinert dem i én artist, tror jeg likevel jeg hadde foretrukket Harcourt.
Singer-songwriteren (en håpløst upresis genre) fra London har siden 2000 gitt ut hele 16 studioskiver, et utall singler og EPer og skrevet låter for og opptrådt med et ukjent antall større artister. Arild mente at «El Magnifico» (2024) var en presis tittel for skiva. «El Magnifico» ble nest siste låt, og jeg må innrømme at jeg aldri tidligere har opplevd at et band spiller ei hel låt, akustisk, midt blant publikum, bare gitar, kontrabass og trompet. Helt utrolig, helt vidunderlig, helt magnifique.
Harcourt har spilt flere ganger på John Dee, men Espen mente at magien uteble i 2004. Tjue år senere var det ingen snøstorm som kunne ødelegge opptakten og jeg kan trygt si at denne søndagskvelden var helt magisk perfekt. Det eneste som manglet var at de spilte enda flere låter, for jeg kunne godt hørt på de fantastiske stemmene til både Blatt og Harcourt i mange flere timer. Harcourt spilte i nesten to timer, bare så det er sagt, så det er bare jeg som er kravstor!
Dessuten er han en fantastisk entertainer. «Sunday night, Monday morning, this one's dedicated to your bosses – who here has a nasty boss?» - tre armer i været på scena, ingen fra salen, spredt latter som ble gapskratt fra alle involverte. «I care, you can see it in my eyes, which is why I keep them closed most of the time». Mannen er et unikum.
Kravstore meg skulle også gjerne sett ham på en større scene med et flygel. Ikke bare har han utrolig bra låter og tekster, men han spiller som en gud, uansett hvilket instrument han trakterer. Det gjelder for øvrig hele bandet, de virker like komfortable uansett hva de spiller på, og det er et dyktig band. I tillegg har Harcourt en vidunderlig stemme, og alle låtene var helt perfekt arrangert.
Konsertgjengeren meg var meget fornøyd med kveldens konsert. Dette er noe av det beste jeg har opplevd på lenge. En intim konsert, rett og slett, der vi som var der fikk ta del i noe helt spesielt. Han er også en ganske spenstig kunstner, og jeg kunne forlate John Dee med signert trykk («I love your name!!!») En fullkommen kveld.
Låtliste: 1987 // Furnaces // Strange Beauty // Deathless // Shadowboxing // Into the Loving Arms of Your Enemy // Anvils & Hammers // Lustre // Black Dress // Beneath the Heart of Darkness // My Heart can't keep up with my Mind // Seraphina // Born in the '70s // This One's for You // Until Tomorrow Then // Apple of My Eye // Watching the Sun Come Up // El Magnifico // He's Building a Swamp
Del på Facebook | Del på Bluesky
Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!
(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!