Magien uteble for sliten Ed Harcourt

(Oslo/PULS): Ed Harcourt & co hadde hatt en tøff reise over til Oslo grunnet vinterføre. Likevel var han noe blidere enn hva tilfelle etter sigende var i København to dager tidligere, da han var i ordentlig sutrehumør. Det ble dog ikke den helt magiske opplevelsen da Ed Harcourt gjestet John Dee onsdag kveld.


Ed Harcourt / /


Vinterføre kom tydeligvis brått på Ed Harcourt og hans følge, som ankom hovedstaden like før konsertstart - og med lånte instrumenter. De hadde sittet fast i kø i timesvis uten mat, og med bare èn flaske vodka på deling. Rapportene fra tidligere konserter på turnèen vitnet om en gretten og lei Harcourt, men under gårsdagens konsert på John Dee kan han i verste fall kalles arrogant - og en smule beruset.

Konsertstart ble ikke veldig seint til tross for snøproblemene. Kvart over ti entret mr Harcourt scenen, og drar likegodt den vakre "This One`s For You" alene på pianoet som første låt ut, etterfulgt av den like nydelige "Open Book" - begge fra den sterke sisteskiva "Strangers". Deretter kommer resten av bandet ut på scenen, og "Let Love Not Weigh Me Down", den kanskje aller beste låta fra siste albumet leveres, med fiolin og det hele. Hvilket trekløver han åpner med! Og det gir seg ikke med det. "Something In My Eye" følger, før "Born In The 70`s" overtar.


( )

Ed Harcourt lovte å bli wasted denne kvelden, men holdt seg i såpass godt slag at han fikk gjennomført en god konsert, men et ikke altfor stødig og velspillende band ødelegger litt av godfølelsen. Når samtidig stemmen til Harcourt ikke når helt opp, sitter man igjen med en følelse av hvor bra dette kunne ha vært om alt hadde klaffet.

Ed Harcourt leverte en tidvis fin konsert, men den store magien uteble.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En fullkommen kveld med Ed Harcourt

(01.11.24) «Ed Harcourt!» utbryter jazzkompisen. «H-A-R-C-O-U-R-T, altså, han er bra, litt sånn Tom Waits-visesang!». Nå er ikke Waits blant mine favorittartister akkurat, men jeg er alltid åpen for nye artister. Vi vorsa med husmaling og Harcourt på spilleren, og det låt kult, så jeg tenkte at det blir en sløy, behagelig søndagskveld.


Magnifique - Ed Harcourt

(02.04.24) For altfor mange er han en godt bevart hemmelighet. Etter noen sjangermessige sidesprang, er Ed Harcourt tilbake som ledestjerne for den «store» (jeg snakker sound) popmusikken.


Ed Harcourt: Strangers

(22.09.04) Det er ingen spøk å skape himmelvakre melodier ut av intens selvforakt og avgrunnsdype depresjoner. Men Ed Harcourt har klart det! På ”Strangers” forløser han sitt kunsteriske ’jeg’, og treffer det perfekte spaltningspunktet mellom storslått tidløshet og detaljmagnetisk hypnose.


Ed Harcourt leverte på Ole Blues

(26.04.04) (Bergen/PULS):Den britiske singer- songwriteren ble tatt godt i mot av et litt over halvfullt Teglverket på Kvarteret. Han ga også rikelig tilbake med sin melodikunst og scenetekke, selv om det ble litt tamt halvveis.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.