Magien uteble for sliten Ed Harcourt

(Oslo/PULS): Ed Harcourt & co hadde hatt en tøff reise over til Oslo grunnet vinterføre. Likevel var han noe blidere enn hva tilfelle etter sigende var i København to dager tidligere, da han var i ordentlig sutrehumør. Det ble dog ikke den helt magiske opplevelsen da Ed Harcourt gjestet John Dee onsdag kveld.


Ed Harcourt / /


Vinterføre kom tydeligvis brått på Ed Harcourt og hans følge, som ankom hovedstaden like før konsertstart - og med lånte instrumenter. De hadde sittet fast i kø i timesvis uten mat, og med bare èn flaske vodka på deling. Rapportene fra tidligere konserter på turnèen vitnet om en gretten og lei Harcourt, men under gårsdagens konsert på John Dee kan han i verste fall kalles arrogant - og en smule beruset.

Konsertstart ble ikke veldig seint til tross for snøproblemene. Kvart over ti entret mr Harcourt scenen, og drar likegodt den vakre "This One`s For You" alene på pianoet som første låt ut, etterfulgt av den like nydelige "Open Book" - begge fra den sterke sisteskiva "Strangers". Deretter kommer resten av bandet ut på scenen, og "Let Love Not Weigh Me Down", den kanskje aller beste låta fra siste albumet leveres, med fiolin og det hele. Hvilket trekløver han åpner med! Og det gir seg ikke med det. "Something In My Eye" følger, før "Born In The 70`s" overtar.


( )

Ed Harcourt lovte å bli wasted denne kvelden, men holdt seg i såpass godt slag at han fikk gjennomført en god konsert, men et ikke altfor stødig og velspillende band ødelegger litt av godfølelsen. Når samtidig stemmen til Harcourt ikke når helt opp, sitter man igjen med en følelse av hvor bra dette kunne ha vært om alt hadde klaffet.

Ed Harcourt leverte en tidvis fin konsert, men den store magien uteble.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En fullkommen kveld med Ed Harcourt

(01.11.24) «Ed Harcourt!» utbryter jazzkompisen. «H-A-R-C-O-U-R-T, altså, han er bra, litt sånn Tom Waits-visesang!». Nå er ikke Waits blant mine favorittartister akkurat, men jeg er alltid åpen for nye artister. Vi vorsa med husmaling og Harcourt på spilleren, og det låt kult, så jeg tenkte at det blir en sløy, behagelig søndagskveld.


Magnifique - Ed Harcourt

(02.04.24) For altfor mange er han en godt bevart hemmelighet. Etter noen sjangermessige sidesprang, er Ed Harcourt tilbake som ledestjerne for den «store» (jeg snakker sound) popmusikken.


Ed Harcourt: Strangers

(22.09.04) Det er ingen spøk å skape himmelvakre melodier ut av intens selvforakt og avgrunnsdype depresjoner. Men Ed Harcourt har klart det! På ”Strangers” forløser han sitt kunsteriske ’jeg’, og treffer det perfekte spaltningspunktet mellom storslått tidløshet og detaljmagnetisk hypnose.


Ed Harcourt leverte på Ole Blues

(26.04.04) (Bergen/PULS):Den britiske singer- songwriteren ble tatt godt i mot av et litt over halvfullt Teglverket på Kvarteret. Han ga også rikelig tilbake med sin melodikunst og scenetekke, selv om det ble litt tamt halvveis.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.