Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre

Hypnotisert av Hannah Rose Platt

Hannah Rose Platt ser så uskyldig ut der hun kommer ut på scenen. Langt blondt hår, sølvfargete boots, en enkel akvamarinfarget gitar og en kontrabassist som akkompagnør. Stemmen er brutalt klokkeklar og tekstene er rimelig heftige. Med albumtitler som «Hypnagogia» (2023) og «Deathbed Confessions» (2024) kan man knapt forvente seg annet!


Hannah Rose Platt / John Dee / 27.10.24


Hun formidler morbide historier fra virkeligheten. Om «Magdalene laundries» i Irland, der spebarn fra enslige mødre ble solgt til rike amerikanere. Om «Edinburgh 7» som var de første uteksaminerte, kvinnelige legene i verden. Tekstene er underfundige og rike, og Platt er vel så stor ordkunstner som Nick Cave med sine «Murder Ballads» (utgitt samme år som det siste Magdalene vaskeriet stengte, 1996).

Platt var et ukjent navn for meg, men hun har holdt på i mange år, med første utgivelsen allerede i 2013. «Jeg er blodfan av Ed Harcourt, og han har produsert den nye skiva mi, og jeg er så heldig å kunne åpne for han på denne turneen!» - få ting er så trivelige under en konsert som en artist som virkelig byr på seg selv.

Men stemmen hennes, jeg er trollbundet, hun spiller alt for kort men «dere finner meg ved merchbordet etter konserten!», sier hun med et smil. Vi vandrer opp dit og hun er så hyggelig og jordnær og skiva har så kult cover så da blir det litt shopping, selv om spillelista ligger klar på mobilen (53 låter, 3t 9m). I en verden der artister har stadig færre inntektsmuligheter, er det viktig å støtte opp om dem.

Jeg gleder meg til å bevege meg videre inn i den mørke underverdenen med Hannah som min guide. Til å høre om kvinnen som spontanaborterte og dømt til døden for mord, og som våknet fra de døde. Om spøkelsene i «kysserommet» på Grand Central Station og alle de andre bisarre, fryktelige hendelsene kvinner har vært utsatt for gjennom verdenshistorien.

Ikke minst gleder jeg meg til neste skiva, og neste gang hun kommer og underholder, for dette var fantastisk vakkert!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nydelig, Hannah Rose Platt

(11.05.25) Ei feministisk skive? Nei, ikke egentlig - ei skive om menneskerettigheter. Nydelig!


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?