Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre

Hypnotisert av Hannah Rose Platt

Hannah Rose Platt ser så uskyldig ut der hun kommer ut på scenen. Langt blondt hår, sølvfargete boots, en enkel akvamarinfarget gitar og en kontrabassist som akkompagnør. Stemmen er brutalt klokkeklar og tekstene er rimelig heftige. Med albumtitler som «Hypnagogia» (2023) og «Deathbed Confessions» (2024) kan man knapt forvente seg annet!


Hannah Rose Platt / John Dee / 27.10.24


Hun formidler morbide historier fra virkeligheten. Om «Magdalene laundries» i Irland, der spebarn fra enslige mødre ble solgt til rike amerikanere. Om «Edinburgh 7» som var de første uteksaminerte, kvinnelige legene i verden. Tekstene er underfundige og rike, og Platt er vel så stor ordkunstner som Nick Cave med sine «Murder Ballads» (utgitt samme år som det siste Magdalene vaskeriet stengte, 1996).

Platt var et ukjent navn for meg, men hun har holdt på i mange år, med første utgivelsen allerede i 2013. «Jeg er blodfan av Ed Harcourt, og han har produsert den nye skiva mi, og jeg er så heldig å kunne åpne for han på denne turneen!» - få ting er så trivelige under en konsert som en artist som virkelig byr på seg selv.

Men stemmen hennes, jeg er trollbundet, hun spiller alt for kort men «dere finner meg ved merchbordet etter konserten!», sier hun med et smil. Vi vandrer opp dit og hun er så hyggelig og jordnær og skiva har så kult cover så da blir det litt shopping, selv om spillelista ligger klar på mobilen (53 låter, 3t 9m). I en verden der artister har stadig færre inntektsmuligheter, er det viktig å støtte opp om dem.

Jeg gleder meg til å bevege meg videre inn i den mørke underverdenen med Hannah som min guide. Til å høre om kvinnen som spontanaborterte og dømt til døden for mord, og som våknet fra de døde. Om spøkelsene i «kysserommet» på Grand Central Station og alle de andre bisarre, fryktelige hendelsene kvinner har vært utsatt for gjennom verdenshistorien.

Ikke minst gleder jeg meg til neste skiva, og neste gang hun kommer og underholder, for dette var fantastisk vakkert!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nydelig, Hannah Rose Platt

(11.05.25) Ei feministisk skive? Nei, ikke egentlig - ei skive om menneskerettigheter. Nydelig!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.


Tasmin Archers musikalske gryte

(19.09.25) De 11 låtene glir behagelig av gårde, med et uttrykk som både føles tidløst og smått eksperimentelt. Låtene glir forbi som skyer man nikker til, men ikke helt husker fasongen på.


Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Salmer for gitar og orgel - en mektig opplevelse

(15.09.25) «Vi skal spille hele skiva tvers gjennom, så dere behøver ikke tenke på når dere skal klappe. Det kommer etterpå, kanskje sammen med et par hits. God reise!» Sånn ønska Knut Reiersrud velkommen – og for en ferd vi ble tatt med på!


Senser - noe så sjukt rått!

(13.09.25) De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!