Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Slomosa - høyt og herlig!

Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Slomosa / Bergenfest, Bergenhus festning / 13.06.24


Bandet har det ikke for vane å spille så ofte i Bergen; det er over ett år siden forrige gang de inntok en scene i hjembyen. Siden forrige gang har de spilt et enormt antall konserter i inn- og utland. Og det merkes.

Allerede før de har begynt hoies og ropes det fra publikum. De er klar for å se Slomosa fyre løs. Dessverre blir konserten forsinket på grunn av tekniske problemer, men det skal mer til enn litt rusk i maskineriet for å sette ut denne gjengen. Etter litt småstresset kabelstrekking er de klar for take off.

Det eksploderer fra første strofe. Hardt og tungt. Tundrarocken Slomosa leverer har en suggererende sound som automatisk får kroppen i gang.

De spiller høyt, med mye fuzz og vreng på gitarene. Maria Moe og Jard Hole er en solid grunnmur, mens Benjamin Berdous og Totto Bye tar seg av øset. Vokalen drukner litt innimellom, men det ser ikke ut til å ha noen betydning. Tendenser til allsang foran scenen en tidlig ettermiddag. Relativt godt fremmøte på dagens første band.

Bandet serverer et par nye låter også. «Rice» og «Battling Guns» er øs, pøs rock’n’roll. Med masser av herlige gitarsoloer.

Slomosa er fulle av energi som må ut og lar deg ikke puste mye. Her kjøres det på for fullt. Bandet oser av spilleglede og ser ut til å kose seg maks på scenen. Benjamin smiler og prater med publikum. De drar det litt ned, og slider avgårde i «In My Mind’s Desert» før det smeller igjen.

Når de drar på med «There Is Nothing New Under The Sun» får de i gang folket foran scenen.

Herfra og inn er det full pakke og ingen sjanse til å hvile. Nå slipper de alt løs og kjører på for alt remmer og tøyler holder. Tett og massivt, høyt og fort. Herlig!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Dobbel dose slacker-rock på Vulkan

(20.06.24) Vulkan Arena kunne friste med dobbel dose seig gitarbasert rock. Fu Manchu toppet plakaten, men overraskende mange hadde også kommet for å høre Slomosa varme opp.


Energisk soul fra St. Paul And The Broken Bones

(16.06.24) Det har aldri vært feil med en dose soul, selv på en tidlig ettermiddag. Alabama-bandet St. Paul And The Broken Bones står klar for å gi oss en oppvisning som skal vise seg å være nærmest perfekt.


PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Delila Paz eier Bergenfest-scenen

(14.06.24) The Last Internationale har vært i Bergen mange ganger tidligere, også på Bergenfest. I år har de inntatt hovedscenen, noe som absolutt føles riktig.


Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

(13.06.24) Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


Bildespesial: Suncraft og Slomosa på Yngling

(05.03.23) Hvis du lurte: Det er heldigvis håp for norsk rock!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.