Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Delila Paz eier Bergenfest-scenen

The Last Internationale har vært i Bergen mange ganger tidligere, også på Bergenfest. I år har de inntatt hovedscenen, noe som absolutt føles riktig.


The Last Internationale / Bergenfest, Bergenhus festning / 13.06.24


En forrykende versjon av MC5-låten «Kick Out The Jams» åpner ballet. Delila Paz spinner rundt på scenen i en skinndrakt som minner om den gode gamle Brio-klovnen. Mens Edgey Pires spretter rundt og opp og ned med gitaren hengende rundt halsen. Kjører skikkelige rock’n’roll-positurer for alt det er verdt.

«Dere ser så høflige og ordentlige ut», sier hun med et smil om munnen. Hun vet å kommunisere med publikum, og gjør sitt beste for å dra med publikum. En energisk og litt heseblesende versjon av «1984» følger. Delila prøver å få med folket på allsang, uten å lykkes helt. Uten at det har noen innvirkning på henne. Hun gir alt uansett.

Så er det på tide å roe ned litt. Keyboardet kommer frem, og Delila setter foran tangentene for å gi oss den litt softere og seige «Soul On Fire».

«Wanted Man» smyger seg av gårde før det fyres løs igjen. Taktfaste rytmer hamres ut. Her er det full fres og publikumsfrieri så det holder. Bandet kjører på med fresende, skrikende gitar, tunge bassriff og et bombardement fra trommene.

Når de drar i gang «1968» hopper Delila ut blant publikum. Hun får folkene til å sette seg ned på knærne mens hun drar låten helt ned. Hun har oss i sin hule hånd.

The Last Internationale har en karismatisk frontfigur i Delila Paz, hun eier scenen og utstråler en helt enorm energi. Det er hun som styrer showet, det er hun som holder i tømmene og styrer mot en aften i rockens tegn. Og du verden så fort 45 minutter går når man koser seg!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Energisk soul fra St. Paul And The Broken Bones

(16.06.24) Det har aldri vært feil med en dose soul, selv på en tidlig ettermiddag. Alabama-bandet St. Paul And The Broken Bones står klar for å gi oss en oppvisning som skal vise seg å være nærmest perfekt.


PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Slomosa - høyt og herlig!

(14.06.24) Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

(13.06.24) Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.