Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Delila Paz eier Bergenfest-scenen

The Last Internationale har vært i Bergen mange ganger tidligere, også på Bergenfest. I år har de inntatt hovedscenen, noe som absolutt føles riktig.


The Last Internationale / Bergenfest, Bergenhus festning / 13.06.24


En forrykende versjon av MC5-låten «Kick Out The Jams» åpner ballet. Delila Paz spinner rundt på scenen i en skinndrakt som minner om den gode gamle Brio-klovnen. Mens Edgey Pires spretter rundt og opp og ned med gitaren hengende rundt halsen. Kjører skikkelige rock’n’roll-positurer for alt det er verdt.

«Dere ser så høflige og ordentlige ut», sier hun med et smil om munnen. Hun vet å kommunisere med publikum, og gjør sitt beste for å dra med publikum. En energisk og litt heseblesende versjon av «1984» følger. Delila prøver å få med folket på allsang, uten å lykkes helt. Uten at det har noen innvirkning på henne. Hun gir alt uansett.

Så er det på tide å roe ned litt. Keyboardet kommer frem, og Delila setter foran tangentene for å gi oss den litt softere og seige «Soul On Fire».

«Wanted Man» smyger seg av gårde før det fyres løs igjen. Taktfaste rytmer hamres ut. Her er det full fres og publikumsfrieri så det holder. Bandet kjører på med fresende, skrikende gitar, tunge bassriff og et bombardement fra trommene.

Når de drar i gang «1968» hopper Delila ut blant publikum. Hun får folkene til å sette seg ned på knærne mens hun drar låten helt ned. Hun har oss i sin hule hånd.

The Last Internationale har en karismatisk frontfigur i Delila Paz, hun eier scenen og utstråler en helt enorm energi. Det er hun som styrer showet, det er hun som holder i tømmene og styrer mot en aften i rockens tegn. Og du verden så fort 45 minutter går når man koser seg!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Energisk soul fra St. Paul And The Broken Bones

(16.06.24) Det har aldri vært feil med en dose soul, selv på en tidlig ettermiddag. Alabama-bandet St. Paul And The Broken Bones står klar for å gi oss en oppvisning som skal vise seg å være nærmest perfekt.


PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Slomosa - høyt og herlig!

(14.06.24) Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

(13.06.24) Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.