Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Delila Paz eier Bergenfest-scenen

The Last Internationale har vært i Bergen mange ganger tidligere, også på Bergenfest. I år har de inntatt hovedscenen, noe som absolutt føles riktig.


The Last Internationale / Bergenfest, Bergenhus festning / 13.06.24


En forrykende versjon av MC5-låten «Kick Out The Jams» åpner ballet. Delila Paz spinner rundt på scenen i en skinndrakt som minner om den gode gamle Brio-klovnen. Mens Edgey Pires spretter rundt og opp og ned med gitaren hengende rundt halsen. Kjører skikkelige rock’n’roll-positurer for alt det er verdt.

«Dere ser så høflige og ordentlige ut», sier hun med et smil om munnen. Hun vet å kommunisere med publikum, og gjør sitt beste for å dra med publikum. En energisk og litt heseblesende versjon av «1984» følger. Delila prøver å få med folket på allsang, uten å lykkes helt. Uten at det har noen innvirkning på henne. Hun gir alt uansett.

Så er det på tide å roe ned litt. Keyboardet kommer frem, og Delila setter foran tangentene for å gi oss den litt softere og seige «Soul On Fire».

«Wanted Man» smyger seg av gårde før det fyres løs igjen. Taktfaste rytmer hamres ut. Her er det full fres og publikumsfrieri så det holder. Bandet kjører på med fresende, skrikende gitar, tunge bassriff og et bombardement fra trommene.

Når de drar i gang «1968» hopper Delila ut blant publikum. Hun får folkene til å sette seg ned på knærne mens hun drar låten helt ned. Hun har oss i sin hule hånd.

The Last Internationale har en karismatisk frontfigur i Delila Paz, hun eier scenen og utstråler en helt enorm energi. Det er hun som styrer showet, det er hun som holder i tømmene og styrer mot en aften i rockens tegn. Og du verden så fort 45 minutter går når man koser seg!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Energisk soul fra St. Paul And The Broken Bones

(16.06.24) Det har aldri vært feil med en dose soul, selv på en tidlig ettermiddag. Alabama-bandet St. Paul And The Broken Bones står klar for å gi oss en oppvisning som skal vise seg å være nærmest perfekt.


PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Slomosa - høyt og herlig!

(14.06.24) Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Hardtslående utblåsning: Fontaines D.C. i Bergen

(13.06.24) Et band fra Dublin satt stemningen for årets Bergenfest. Meget vellykket!


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.