Slomosa - stadig bedre og strammere
Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.
Slomosa / Rockefeller / 18.12.25
Når bandets kommende konserter på Parkbiografen i Skien og Moss er unnagjort, runder de 100 gigs i 2025. Året på veien har gjort dem voksnere og strammere som band - samtidig som de nok har plukket opp tips fra turnekameratene Elder med Stickman Records label- boss Nick Disalvo i spissen, særlig hva gjelder variasjon og publikumskontakt.
Punchen og trøkket fanger aller mest, og med tre gitarer kan det bli rimelig både energisk og intenst voldsomt uten at det blir altfor forutsigbart. Slomosa lager mye lyd!
Afghansk rev innleder forsiktig og stemningsfullt før de kjører det hele riktig i gang med "Cabin Fever" - deres mest strømmede låt, en låt som sitter godt blant publikum.
Det starter med tilbakelente ambiente toner før den ofte seige, primale bluesen trer mer og mer tydelig frem utover i settet, sammen med de motorisk drivende riffene. Det er kanskje nettopp disse mer melodiske mellomspillene som skaper interesse og gir egenart til musikken. Det er dette som gjør dem til mer enn nok ett stonerband inspirert av Queens of The Stone Age ... og etterhvert Elder.
Settlisten består i mesteparten av låtene fra de to albumene de har sluppet, spilt i fast rekkefølge. Med møysommelig gjennomtenkt lyssetting og visuelll bakgrunn tas vi med opp i den norske fjellheimen og får oppleve regn, vind og snø - slik man gjerne gjør på den norske "tundraen" som har gitt opphavet til betegnelsen "tundra rock" om den lokale vrien på stoner- eller desert-rock.
Den varme fine tonen i basspillet til Marie Moe, for anledningen ikledd stilig " Die With Your Boots On" t-skjorte. Hun er et sentralt element som fyller ut og kontrasterer de røft duellerende gitarene til Tor Erik Bye og Benjamin Berdous. Samtidig er det aldri noe tvil om at hun kan "gønne på" der det er påkrevd. Det tidligere Razika-medlemmet (nå med i avleggeren Embla and the Karidotters) bærer hovedvokalen på de innledende versene av "Red Thundra", og bringer også der inn noe litt annerledes.
Jard Hole er batteriet i det rytmiske byggverket, men er så beskjeden at han nekter trommesoloer på kommando under medlemspresentasjonen. "I det hele tatt er det lite soloer med Slomosa", mener vokalist og frontfigur. Hans finslepne groove og presise spill er med på å gjøre " In My Mind's Deset" til et av kveldens høydepunkt.
I tillegg har de fått med seg produsent Eirik Marinius Sandvik fra The Real Jobs og Heatwaves på congas, tamburin og ekstra gitar. Sandvik er også viktig med sine vokale bidrag.
De 98 konsertene bandet har spilt i løpet av året har gjort dem godt. Det er et tight, samspilt kvintett vi får oppleve på Rockefeller rett før jul.
- Jeg liker ikke å si dette, men det er lite aktivitet blant dere i publikum, kommenterer Berdous før han legger til: "Nå skal vi spille de mer punkete låtene våre, da forventer jeg å se bevegelse.»
Mellomsnakket er ellers noe ubehjelpelig, men funksjonelt nok der han unnskylder seg for å ha vært sur da de spilte klokken 13.00 på Tons of Rock. Han er henrykt over at de har solgt ut Oslos konsertstorstue, noe som gjentas til det nærmest kjedsommelige.
Han får respons til gagns. Moshpits og ivrig danseløping iverksettes nesten umiddelbart av et allerede rimelig imponert publikum som har filmet mye og trampet takt på stedet. "Battling Guns" frir til publikum, men det er "Horses" som får hele taket til å løftes og publikum virkelig på glid.
Duellerende gitarer og samspillet mellom Berdous og Bye er fint, de viser oppriktig spilleglede. Vossingene og bergenserne som nå er bosatt i hovedstaden har også plukket opp det meste av rockeklisjeer som finnes, og løfter instrumenter i været og poserer over en relativt lav sko.
Fint å ha et sånt tøft, lokalt rockeband, ikke minst det å se bandets progresjon. Slomosa blir stadig bedre og strammere og gjorde et variert fint sett. Vi trivdes rimelig greit i lokalet denne kvelden, uten helt å bli slått i bakken.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Bildespesial: Suncraft og Slomosa på Yngling
(05.03.23) Hvis du lurte: Det er heldigvis håp for norsk rock!
I en klasse for seg - Paradise Lost
(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.