Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Fu Manchu. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Slomosa. Foto: Per Otto Oppi Christiansen

Dobbel dose slacker-rock på Vulkan

Vulkan Arena kunne friste med dobbel dose seig gitarbasert rock. Fu Manchu toppet plakaten, men overraskende mange hadde også kommet for å høre Slomosa varme opp.


Slomosa, Fu Manchu / Vulkan Arena / 18.06.24


Sjeldent mange har funnet veien til Vulkan Arena for å få med seg oppvarmingsbandet Slomosa denne tirsdagskvelden. Ikke så rart kanskje, all den tid bandet er i vinden som aldri før, og må sies å være den nye vinen innenfor ørkenrocken.

De har lært mye av pionerene Black Sabbath, med sine tunge seige riff, doble gitarer og blytung bass/tromme - så hode-nikke-vennlig at du ikke makter å stå helt stille. De raser gjennom et sett på en drøy halvtime, med god hjelp av publikum som kan sin Slomosa, og faller helt riktig inn med allsang der det er mulig. Seff mest begeistring under sistelåten «Horses», naturligvis, deres kanskje største «hit».

Hovedbandet, Fu Manchu, er nesten for Norges-venner å regne, Oslo er i hvert fall nesten alltid med når de reiser rundt i Europa med sitt californiske riff-sirkus.

14 plater har de på samvittigheten, hvorav den siste «The Return Of Tomorrow» promoteres på denne turneen. De velger uansett å begynne med 99´ slager'n «Eatin´Dust», etterfulgt av ennå eldre «Evil Eye».

Riffene er kjente og publikum begeistres. Litt autopilot i starten, men det tar seg betydelig opp etter hvert som vi får låter som «Hell On Wheels», «California Crossing», «Loch Ness Wrecking Machine» med flere. De avslutter den offisielle delen av konserten, selvfølgelig, med «King Of The Road». Populært.

Intime Vulkan viser seg stadig som en god arena for denne type konserter. Lyden er gjennomgående god, men de er mildt sagt sparsommelige med frontlys til scenen, noe vi fotografer gjerne skulle hatt betydelig mere av.

Alt i alt, to fete band som passer hverandre som hånd i hanske, og som gjerne kan spille sammen minst én gang i året.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Slomosa - høyt og herlig!

(14.06.24) Endelig er Slomosa klar for en jobb på hjemmebane igjen. De har fått æren av å åpne andre dag av Bergenfest, en dag med mye musikalsk tyngde på plakaten.


Bildespesial: Suncraft og Slomosa på Yngling

(05.03.23) Hvis du lurte: Det er heldigvis håp for norsk rock!


Fu Manchu: Tirsdagsstemning i salen

(24.02.10) (Oslo/PULS): Scott Hill og hans Fu Manchu gjorde heller lite for å få med seg Rockefeller. I likhet med publikum, sto både han og hans bandkolleger helt dønn stille fra første riff. I en og en halv time måtte stakkarene også høre publikum mase etter hitlåta Godzilla.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.