Ledfoot tråkker nye stier i arbeiderklassekulturen

Fins det en arbeiderklasse-musiker med ståsted kongeriket Norge?


Jeg kjenner mange som med en gang vil rope Trond Ingebretsen (Bjølsen Valsemølle) og Trond Grandlund. De har rett – men ingen av dem er outlaw som Ledfoot.

Tim Scott McConnell aka Ledfoot har vært bosatt i Norge siden 1993. Mange vil kjenne ham fra samarbeidet med Ronni Le Tekrø, liksom mange stifta bekjentskap i forbindelse med hans soundtrack til «Exit» på norsk TV.

Hans karriere begynte i The Havalinas, og man kan kanskje med rette si at han nå er tilbake til start. Men mindre rock, mer country.

Arbeiderklasse? Se på åpningslinjene til det første sporet, «Thunder And Rain»:

Dear mother, forgive me for all that I’ve done
I know you’re ashamed of the son I’ve become
I’ve got scars on my scars
I’ve got heat in my vains
There’s nothing inside me but thunder and rain

Hopp gjerne til spor 2, «Destiny»:

I had a job but I fought with the boss
Called him a bastard and got layed off
I’d had enough

Han havner i en bobil. Outlaw. Ikke fullt så dyp i røsten som Johnny Cash, men – vel, ja han ligner.

Musikken er glimrende. Litt rock – men mye mer country. Der tekstene kan være forutsigbare, er melodiene oppkvikkende og originale nok.

Med andre ord – denne mannen burde være selvskreven til enhver bluesfestival. Det er faktisk i det utvida blues-segmentet han helst bør plasseres i.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ledfoot har skrevet musikk til «Exit»

(01.03.21) Tim Scott Mconnell, etter hvert bedre kjent som Ledfoot, dukker snart opp på en tv-skjerm nær deg.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Ledfoot: The Devils Songbook

(20.12.07) Bak artistnavnet ”Ledfoot” skjuler Tim Scott McConnell seg. Etter å ha spilt i rockabillyband som The Rockats og The Havalinas er hans siste album ,”The Devils Songbook”, det tiende i rekken hvor kun en tolvstrenger og fot-tramp tar for seg det instrumentale. Dette er nærmest for bluespop å regne for denne djevelens sangbok er nærmere himmelporten enn helvetes avgrunn.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.