Ledfoot tråkker nye stier i arbeiderklassekulturen

Fins det en arbeiderklasse-musiker med ståsted kongeriket Norge?


Jeg kjenner mange som med en gang vil rope Trond Ingebretsen (Bjølsen Valsemølle) og Trond Grandlund. De har rett – men ingen av dem er outlaw som Ledfoot.

Tim Scott McConnell aka Ledfoot har vært bosatt i Norge siden 1993. Mange vil kjenne ham fra samarbeidet med Ronni Le Tekrø, liksom mange stifta bekjentskap i forbindelse med hans soundtrack til «Exit» på norsk TV.

Hans karriere begynte i The Havalinas, og man kan kanskje med rette si at han nå er tilbake til start. Men mindre rock, mer country.

Arbeiderklasse? Se på åpningslinjene til det første sporet, «Thunder And Rain»:

Dear mother, forgive me for all that I’ve done
I know you’re ashamed of the son I’ve become
I’ve got scars on my scars
I’ve got heat in my vains
There’s nothing inside me but thunder and rain

Hopp gjerne til spor 2, «Destiny»:

I had a job but I fought with the boss
Called him a bastard and got layed off
I’d had enough

Han havner i en bobil. Outlaw. Ikke fullt så dyp i røsten som Johnny Cash, men – vel, ja han ligner.

Musikken er glimrende. Litt rock – men mye mer country. Der tekstene kan være forutsigbare, er melodiene oppkvikkende og originale nok.

Med andre ord – denne mannen burde være selvskreven til enhver bluesfestival. Det er faktisk i det utvida blues-segmentet han helst bør plasseres i.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ledfoot har skrevet musikk til «Exit»

(01.03.21) Tim Scott Mconnell, etter hvert bedre kjent som Ledfoot, dukker snart opp på en tv-skjerm nær deg.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Ledfoot: The Devils Songbook

(20.12.07) Bak artistnavnet ”Ledfoot” skjuler Tim Scott McConnell seg. Etter å ha spilt i rockabillyband som The Rockats og The Havalinas er hans siste album ,”The Devils Songbook”, det tiende i rekken hvor kun en tolvstrenger og fot-tramp tar for seg det instrumentale. Dette er nærmest for bluespop å regne for denne djevelens sangbok er nærmere himmelporten enn helvetes avgrunn.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.