Høytflyvende Noel Gallagher

Noel Gallagher gir oss klassisk pop/rock fra øverste hylle.


Når Noel Gallagher og hans High Flying Birds gir oss 12 nye låter, kan det virke merkelig å starte denne omtalen med albumets eneste coverlåt. Forklaringa er enkel. John Lennons «Mind Games» går rett til kjernen av musikken eldstebror Gallagher serverer i dag – og som han for så vidt har gjort gjennom hele sin karriere.

Albumet er en triumf på så mange vis, ikke minst arrangementsmessig. Store orkestre blanda med syntetiske trommer, akustiske gitarer, trekkspill, klokkespill og orgel. I live-format kunne det vært Noel Gallagher’s High Flying Birds + KORK.

Men aller først handler det om den melodiske teften Noel Gallagher legger for dagen. Det er jo for så vidt intet nytt – «Wonderwall», «Don’t Look Back In Anger», «Live Forever» - men likevel. Her fins flere mildt sagt glupe melodiføringer – «I’m Not Giving Up Tonight», «Open The Door, See What You Found», «Trying To Find A World That’s Been And Gone Pt. 1», "Council Skies".

Men først og fremst «Dead To The World» og «Easy Now»; this is pop art.

Som bonusspor ligger nesten alle låtene i instrumentalversjon. Også de er verdt å lytte til, om ikke annet som en illustrasjon på dette albumets tilblivelse.

«Council Skies» er plata for alle som elsker pop som rock, eller rock som pop.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Noel Gallagher på det jevne

(11.03.20) Eldstebror Gallagher holder koken, uten å overraske på noe vis. Dette er velkjente toner.


Noel Gallagher`s High Flying Birds

(03.11.11) Etter det musikalske bruddet med sin lillebror Liam, kommer nå Noel Gallagher med sitt soloprosjekt Noel Gallagher`s High Flying Birds. Klarer han å stå på egne musikalske ben?


Noel forlater Oasis

(29.08.09) Underveis i den pågående europaturnéen er det full skjærings i Oasis. I går kveld forlot Noel Gallagher bandet etter en slåsskamp med broren Liam.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.