Unge Obi i fokus - noe så alvorlig
Har Unge Obi kommet opp med en stolpe i norsk populærmusikk?
Det er ikke hver dag vi anmelder hiphop her i PULS. (Ikke fordi vi ønsker det sånn, men rett og slett fordi vi forgjeves har søkt en hiphop-elsker i redaksjonen.) Noen ganger stopper vi likevel opp, som i 2022, da Kendrick Lamar ga ut «Mr. Morale & The Big Steppers».
Dette har med musikalitet å gjøre. Det er med hiphop som med alle andre sjangere. Kjedelig og dårlig musikk er og blir kjedelig og dårlig musikk. Som Duke Ellington (1899-1974) sa: “There are two kinds of music: good music and the other kind.”
Unge Obi henter inn støtte fra Køber, Simon Alejandro, Lars Vaular og Mae. Men dette er Obis album, from A to Z.
Han rapper like fort som Eminem, og har mye på hjertet. Han snakker om «jævla detaljer», og jeg får ikke på noen måte med meg alle detaljene i hans poesi. Men han mener at tomprat er visvas, så mye skjønner jeg. En åpenbart samfunnsengasjert ung mann, og mer enn bare sånn middels interessert i fotball. Fins det sammenheng mellom crosspasning, sportsvasking og Dustin Hoffman?
Altså – det er så mye god musikk her. Ved siden av Kendrick Lamar, kommer jeg til å tenke på «Cantaloop», superhiten Us3 ga ut i 1993. Jazz som beat, hiphop i vokalen.
Mye av æren for dette strålende resultatet skal tillegges produsenten Mikke. Han har skjønt dette med å mikse organisk soul/jazz og hiphop.
Et sted i bakgrunnen hører vi noen si noe sånt som «Obi, du skriver historie, Obi – si det til dem». Hør på «Hybris», og du vil forstå.
For å si det på Obi-språk: Det mener jeg, ass.
Del på Facebook | Del på Bluesky