«Hunting High And Low» - totalt avkledd
Disse 6 LP’ene er et modig prosjekt fra a-ha. Hvorfor? Fordi de viser hvor dårlig et at verdens beste pop-band kan låte. Det er håp for mange der ute!
Da «Hunting High And Low» ble utgitt sommeren 1985, slo det etter hvert – ikke med en gang! – ned som ei bombe. I dag er albumet solgt i over 12 millioner eksemplarer, et tall som ikke lenger er veldig interessant. Folk flest kjøper jo ikke lenger musikk i fysisk format.
Mer relevant er det at singelen, «Take On Me», har nesten halvannen milliard lyttinger/visninger på Spotify. Sangen er fantastisk fin, men breaka ikke på alvor før Steve Barron fant på å lage den like fantastiske animasjons-videoen.
Husk at dette var tida da MTV rula for alvor. Med «Take On Me» var a-ha helt der oppe – sammen med Duran Duran, Nick Kershaw, Michael Jackson, Genesis, Madonna … Rundt årtusenskiftet var «Take On Me» bare slått av Peter Gabriels «Sledgehammer» på MTV.
6 LP-boksen tar deg med på ei reise inn i det aller innerste av the making of «Hunting High And Low». Visste du at de var i gang med en sang på norsk – «Så blåser det på jorden»? Ellers – B-sider, alternative versjoner, alternative mixer.
Når du hører dette materialet i ettertid, er det virkelig ikke vanskelig å forstå at de hadde trøbbel med å få innpass i bransjen. For dette er demoer – i ordets rette forstand.
For det meste låter det rett ut sagt ræva. Rytmeboks og en alt for outrert vokalist. Nettopp derfor er dette en både modig og interessant utgivelse. Tenk at et så til de grader middelmådig utgangspunkt kunne ende i et mesterverk av et pop-album!
Mesterverk? Ja. Det fins noen ytterst få reinspikka pop-album som er pure fantastic, nærmest fra ende til annen. Det er vanskelig å ha mye å utsette på noen av låtene på Michael Jacksons «Thriller» og «Bad». Men dette er unntak. Til og med Elton Johns «Goodbye Yellow Brick Road» inneholder (noen få) dødpunkt.
Som oftest handler det om én eneste låt – selve singelen, som bærer albumet. Duran Duran på tre forskjellige utgivelser – «Rio», «Notorious», «Ordinary World». Madonna på tre forskjellige utgivelser – «Holiday», «Material Girl/Like A Virgin», «Papa Don’t Preach»/Live To Tell»/»La Isla Bonita», «Like A Prayer» - ja, hun var eksepsjonell.
«Train Of Thought», andresporet på «Hunting High And Low», er nesten der. Men bare nesten. Men a-ha hadde tre super-hits i ermet, allerede på debut-albumet!
Tittelsporet – som i en av demo-versjonene faktisk er en helt annen låt - er enkelt og greit en genistrek innen pop-musikken. Komplisert skrudd sammen, men likevel rett i øret. Ikke en gang Steely Dan eller Stevie Wonder kunne gjort det bedre. «Take On Me» - enough said. Men selve rosinen i pølsa, i mine ører, «The Sun Always Shines On TV». Ikke rart at refrenget 20 år seinere ble skamløst rappa av U2.
Så hører det med til historia at a-ha faktisk har kommet opp med opptil flere album som er mye bedre enn «Hunting High And Low». Ja, de er et av de pop-banda som jevnt over – når du ser karrieren under ett – har blitt bedre og bedre for hver gang i har gått i studio.
Så - er "Hunting High And Low" verdt denne 6 LP-dokumentasjonen. Så absolutt.
Del på Facebook | Del på Bluesky