a-ha er tilbake!

(Berlin/PULS): a-ha leverte en uforglemmelig aften både i Hamburg og Berlin under åpningen av den utsolgte Minor Earth/Major Tour-turneen i Tyskland. Med noen små lydproblemer i den litt slitte Sportshalle i Hamburg, var det en nytelse å se showet igjen i Berlins futuristiske Velodrom dagen etter. Begge konsertene beviste det nok en gang, hvor fantastisk og kraftfull Morten Harkets stemme er, og hvor genial Paul Waaktaar-Savoys penn er. Det visuelle under showet hadde Magne Furuholmen ansvaret for.

a-ha, Briskeby / /

Av Thomas Olsen // 27.11.00

Briskeby varmet opp for et fullsatt Sportshalle i Hamburg og Velodrom i Berlin under a-has åpning av Minor Earth/Major Tour denne helga. Foran nesten 30.000 mennesker tilsammen måtte Lise Karlsnes og de andre i Briskeby gi alt.

30 minutter hadde bandet til rådighet for å overbevise tyskerne om at Jeans For Onassis er albumet de bare må kjøpe når det ligger i tyske platebutikker rett over nyttår.

Desverre fungerer ikke Briskeby like godt fra scenen som på plate. Den smarte produksjonen vi kjenner fra albumet og singelhit'ene er helt borte, og låtene står igjen nakne og uten sjarm. Det er nesten så man lurer på hvor melodiene har tatt veien.

Det hele er bare platt og kjedelig. Briskeby fremstår som en selvgod gjeng. Og det er stor forskjell på å være selvgod og det å være kul. For kule er de så absolutt ikke, der de vrikker og vrir seg på scenen. De minner mer om fjortisser som beundrer seg selv foran speilet mens de mimer til ABBA eller Britney Spears - for et rockeband er de bare en parodi pä.

Om Lise Karlsnes prøver å lede lynet ved å ustanselig holde armen over hodet og pekefingeren opp i lufta vet jeg ikke noe om. Men det er akkurat det hun kan risikere en vakker dag. Image? Ja vel.

Allerede etter første låt i Berlin ropte folk etter a-ha. Ironisk nok var neste lät - "Wide Awake - som nettopp starter med et stönnende "ahaaa", noe Lise Karlsnes gjorde et godt poeng ut av.

Deretter rullet det buldrende Briskeby-toget vider med et knippe låter fra debutalbumet. Supportjobben er en utrolig sjanse for Vestfoldbandet, men resultatet er langt fra utrolig.

Med litt skjerpings skal vi nok se at også Briskeby skal få det til. Publikumet i både Hamburg og Berlin gjorde en god innsats for at bandet skulle føle seg velkommen. Men om de løper og kjøper plata gjenstår og se til over nyttår.

At det satses stort på Brikseby er det ingen tvil om. Etter konsertene ble det delt ut hundrevis av Briskeby-promosingler.

A-HA

- I hate this band, sa Morten Harket og skulte bort på Paul og Magne. - Jeg er 41 år, og jeg trodde man ville få lettere oppgaver når man ble eldre. Men disse gutta får meg til ä gjøre vanskeligere og vanskeligere ting", sa han og henviste til de høye tonene i "Summer Moved On", før konserten ble avsluttet i en fargesprakende versjon av "Take On Me".

Det var slutten på den nye starten. a-ha er igjen pä turne, sju år etter at de gikk hvert til sitt. 90 minutter tidligere entret a-ha scenen hvor folket jublet av begeistring og både band og publikum ble overøst av hverandres generösitet.

- Det er lenge siden vi var her sist, sa Harket senere i showet, - Når jeg ser dere lurer jeg på hvorfor, flörtet han videre, hvorpå folk skrek og klappet av begeistring - kanskje i håp om at det ikke skal ta like lang tid til neste gang.

Selv om mange hadde kommet for å gjennopplive minner fra de glade 80-åra med hit'er som "The Living Daylight", "The Sun Always Shines On TV" og "Manhatten Skyline", viste det seg at a-ha også har fått et godt grep rundt det tyske publikumet med singlene "Summer Moved On", "Velvet" og "Minor Eart..".

Under läta "I Wish I Cared" kom Anneli Drecker på scenen og skle inn i en nydelig duett med Morten Harket. Så var Anneli introdusert, og ble med på leken til siste sekund.

I en strippet og akustisk versjon av "Stay On These Roads", og i a-has siste singel "Velvet" fikk også Anneli vist det tyske publikmet hva hun er god for - muligens kan dette være hennes billett til suksess på det tyske platemarkedet, hvis hun spiller sine kort riktig i etterkant.

Mens Harket sto avslappet og kul som bare han kan på scenekanten og leverte av hele seg selv på en bedagelig og avslappet mäte, var Drecker hans motstykke.

Hun sto i bakgrunnen som en tidsinnstilt energibombe som nærmest eksploderte hver gang det ble litt fart i låtene. a-ha viste en enorm glede for å få stå sammen på scenen igjen, og Anneli så ut til å kose seg stort.

a-ha mikser det myke med det harde. Fra rockete "The Living Daylight" til rolige "Hunting High and Low" - og "Manhatten Skyline" som kombinerer begge deler.

Harket og a-ha gjör jobben med innlevelse og perfeksjonisme. Det låter rent og lekkert uten å bli glatt og overfladisk. a-ha er synonymt med genial pop.

Med 10.000 mennesker i Hamburg og det dobbelte i Berlin ble det et fråtseri i 80-tallslåter og comeback-delikatesser fra et av verdens aller største band. Nå står resten av Tyskland for tur. a-ha er tilbake!
er tilbake!

Del på Facebook | Del på Bluesky

(11.02.20) Trondheim Spektrum var meget stolt over å ønske a-ha velkommen til sin nye storstue denne småkalde fredagskvelden tidlig i februar. Konserten var overraskende nok ikke utsolgt, men det var det nok ingen som la merke til ... Det mange derimot la merke til, var hvor utrolig voksent klientellet var. Dette var uten tvil et 45+ publikum. Kanskje ikke så rart, siden så mye av kvelden handlet om året 1985.

(27.06.06) Setherial har mange år på baken nå, hele 13 for å være helt nøyaktig. Dette er svenskenes femte album, og det er dessverre tydelig at bandet har begynt å gå på tomgang i de senere årene. Det at disse karene enda ikke har oppnådd samme status som landsbrødrene Marduk, er neppe tilfeldig.

(09.10.04) Med en kilo godvilje i bagasjen er Magne Furuholmen tilgitt for denne gangen. Men fortsetter han å bleikvaske signaturen sin med prosjekter som Past Perfect Future Tense, er jeg redd det vil gå utover det udødelige gudebildet en hel popnasjon har tegnet av ham fra tiden med A-ha.