Waaktaar vil ut i verden - med Savoy...

- “Mountains Of Time” er et ømt tema for for de som steller med det kommende a-ha-albumet. De virker temmelig usikre; er albumet vi nettopp har sluppet bra for a-ha, liksom? Knallgode anmeldelser gjorde ikke saken bedre...
Paul Waaktaar Savoy snakker om årets pop-sensasjon så langt, det nye Savoy-albumet.

Paul Waaktaar Savoy

Av Stig Myhre // 07.09.99

---

Har Savoy tatt farvel med nittitallsrocken? Tidligere snakka Savoy-fansen og plateanmelderne om post-grunge og indierock; Grant Lee Buffalo, Eels, Radiohead og Chemical Brothers. I dag assosierer vi den nye LPen med gammel, klassisk popmusikk; John Lennon, David Bowie og Phil Spector - den legendariske produsenten fra femti- og sekstitallet.

Forseggjort, med upolert vokal

Apropos sekstitallet: Paul kjøpte mixebordet til Beach Boys-legenden Brian Wilson, folkens. Ikke helt tilfeldig, Paul? Ta for eksempel “Grind You Down” fra “Mountains Of Time”. Alt fra klapping og livsglede til harmonisering og koring tilsier vintage Beach Boys og surfing på stranda. Men for all del - ikke dermed sagt at indierocken og nittiåras er borte for godt.

- Du kan si at vi har indierock-vokal på “Mountains Of Time”. Derimot skiller vi oss ut på arrangementssida. En del arrangement er nesten anti indie-rock. Savoy handler ikke om trashy gitarer og rølpete og lynkjappe innspillinger. Musikken er i utgangspunktet veldig forseggjort. Vokalen står igjen som en upolert greie på toppen - den mennesklige faktoren. En veldig direkte og likefram sangstil. Den derre veldig høye vibratoen er ikke vår greie. Derfor kan du pøse på med strykere og små-pompøse innslag -uten å lire av deg en musical.

Kanskje er det Morten som ligner Paul...?

- Lauren har en veldig catchy stemme. Dermed kan jeg bare sitte og være deppa på noen av duettene. Lauren gjør dem salgbare uansett. Det er hun som “selger” sangene til platekjøperne.

- Blir du forundra når folk sammenligner stemmen din med Morten Harkets?

- Du kan like gjerne si at han ligner på meg. Morten sang helt annerledes i begynnelsen. Den gangen hadde Morten en veldig høy David Bowie-faktor. Etter hvert skrev jeg de fleste a-ha-låtene. Derfor kjenner du igjen melodiføringen. Jeg sang jo på de opprinnelige versjonene.

Forbildet Phil Spector

Savoy kjenner seg ikke alltid igjen i plateanmeldelsene, for musikkjournalistene refererer til all verdens sekstitallshelter.

- Det betyr vel bare at de liker plata, hevder Paul.

Nei. Musikksmaken hans er ikke så nostalgisk som du kansje tror. Han er faktisk fullstendig oppdatert. Men han har en forkjærlighet for produksjonen til til gode, gamle Phil Spector. Dette kommer tydelig fram når han snakker om Phil Spectors “Wall Of Sound - å gjøre innspillingen til en happening, å spille inn mange deler samtidig. Og veien er igjen kort fra Phil Spector til John Lennon og The Beatles. Phil Spector produserte den siste Beatles-LPen “Let It Be”(‘69) og John Lennon-skiva “Imagine (‘71) - kanskje den mest anerkjente John Lennon-utgivelsen ever?

Beatles; ingen over, ingen...

- Jeg oppdaga at låtskrivinga til Beatles lå et hakk over alle andre. Jimi Hendrix og The Doors handla mer om performance. Jeg elsker den likeframme stilen til John Lennon. Ingen fiksfakserier. Noen ganger virker det som han “bare slengte låtene ned på tape”. Likevel ble resultatet alltid like bra.

Musikkjournalister sammenligner gjerne med The Beatles, i tide og utide. Dette bandet er jo selve malen for popmusikk. Strykerne på “Mountains Of Time” får noen av oss til tenke på nettopp Beatles, spesielt mot slutten av deres karriere; “Penny Lane”, “I Am The Walrus”. Men her er ikke Paul helt enig.

- Jeg vil heller kalle dem Elvis-styrkerne a la “In The Ghetto” - strykere med romklang. Beatles brukte aldri romklang på strykerene.

Urinnstinktet

Spør du Paul Waaktaar Savoy om hans live-kick, får du dette svaret:

- Ett av de største kicka jeg har hatt live? Det var å spille på små klubber i New York med Savoy, hevder Paul.

En litt rar uttalelse, kansje. a-ha turnerte over hele verden, spilte på prestisjefullte Hammersmith Odeon og Wembley Arena i London - satte publikumsrekord i Brasil med over 200.000 tilskuere. De ble dyrka som popstjerner og rockeguder på scenen, så hvorfor ble ikke de små rockeklubbene i New York heller et antiklimaks?

- Vi måtte bære vårt eget utstyr og låne forsterkeren, sånne ting som vekker ur-instinktet mitt. Målet er å slå ut de fem andre banda på plakaten. Mange av disse banda er dritgode. Du får virkelig skjerpa deg. Og du tror likssom at du er verdenskjent og skryter av det? Her skal du rett og slett bare vise hva du kan, uten alt det derre køddet.

- Savoy ble ikke akkurat kåra til Norges beste liveband. Klarte dere å ta selvkritikk på konsertfronten?

- Ja. Livekonseptet ble den største bommerten vår i “Lackluster Me”-perioden. Vi sendte masse taper til plateselskap og satsa spesielt på england. 20-25 plateselskap virka oppriktig interesserte i albumet. Men først ville de se en showcase... “Lackluster Me” var veldig arrangert. Et ganske sammensatt album, ikke sant? Og vi bare harva gjennom sangene med gitarer live. Dermed tenkte musikkbransjen “hva er detta for no, det er ikke det vi liker - vi likte jo den plata her, og nå får vi liksom grunge-versjonen av den?” Da gikk det opp et lite lys for oss. Live funka det bra i kjølvannet av det første albumet, “Mary Is Coming”. Den gangen brukte vi mer gitarstøy. Senere utvida vi arrangementene, og folk forventa naturlig nok å høre en reproduksjon av LPen.

- Noen Savoy-konserter på gang i Norge?

- Vi planlegger en del konserter i Norge rundt jul. I så fall må denne konsertrunden få en større produksjon. Jeg vil ikke spille ti partier og synge på en gang. Savoy trenger mer drahjelp.

Kommer a-ha til å ødelegge for Savoy?

PULS møtte Paul også før gjenforeningen med a-ha. Han hadde nettopp lansert “Lackluster Me”. Morten Harket og Magne Furuholmen slo frampå, klare for en ny runde med a-ha. Paul sa;“tja, jeg vet nå ikke helt...” Han ville ikke at a-ha skulle sette en stopper for Savoy-karrieren. Gjerne en LP med a-ha, men ikke turné og full promotion-runde. Skulle han gjøre en a-ha-LP, måtte det være for deretter å gå rett i gang med et nytt Savoy-prosjekt.

“Men a-ha er et alt for svært band. Hvis du sier a så må du si b”, uttalte Waaktaar Savoy i 1997. Sant nok. Og slik ble det. Gjenforeninga av a-ha vi nå vil oppleve, blir definitivt ikke halvhjerta. Et gigantisk comeback er under plalegging. Verdensturné i år 2000 og full pakke. a-ha vil legge verden for sine føtter igjen. Derfor kan “Mountains Of Time” skape misforståelser.

Utad kan det virke som Paul og Lauren gir ut avskjeds-LPen, gir noen intervjuer og avslutter Savoy-historien. Men Paul Waaktaar Savoy gir ikke opp hjertebarnet så lett. Og historien viser at han aldri gjør noe halvhjerta musikalsk. Ei ny Savoy-skive ventes allerede i år 2000. 10.000 nordmenn kjøpte “Mountains Of Time” - den første dagen plata var i salg. Per 7. september står barometeret på det dobbelte. Savoy har plutselig begynt å få taket på platekjøperne. “Lackluster Me”, den forrige Savoy-LPen, solgte mindre totalt sett enn “Mountains Of Time” gjorde på ett døgn.

På en måte ville med andre ord en gjenforening med a-ha virke mer naturlig i etterkant av “Lackluster Me”. Den noe labre responsen og promoteringa av Savoy utgjorde ingen trussel for a-ha. “Mountains Of Time” er en kunstnerisk og kommersiell braksuksess. Er det egentlig Savoy som truer a-ha...?

- “Mountains Of Time” er et ømt tema for for de som steller med det kommende a-ha-albumet. De virker temmelig usikre; er albumet vi nettopp har sluppet bra for a-ha, liksom? Knallgode anmeldelser gjorde ikke saken bedre...

Ut i verden med Savoy!

- Plateselskap og management vil liksom ikke gi ut a-ha-albumet i neste uke. Sånn sett føler de nok at a-ha kan bli en nedtur i forhold.. De vil at jeg skal vente med lanseringen av Savoy i utlandet. Argumentet deres er at a-ha ikke er ferdige med albumet. Fair enough. Men jeg kan ikke følge dette rådet. Det må være et åpent marked. Hvorfor skal ikke alle få prøve seg litt?

- Er det spesielle feil du ikke gjenta med a-ha i dag?

- Tidligere fikk vi følelsen av å jobbe i Norsk Hydro. a-ha i framtida skal være et band, ikke først og fremst buisness.

- Hvordan har egentlig samarbeidet med Magne og Morten forandra seg?

- Vi deler ikke den samme smaken lengre. Noen ganger får jeg virkelig frysninger av en låt. Jeg blir forundra over at ikke Morten og Magne får det samme kicket. Tidligere fikk vi alltid frysninger av de samme tinga. Tidene forandrer seg, gitt.

- Nå sier jeg; “søren, du liker ikke dette her alså - hva skjedde?”, innrømmer Paul - uten et krampeaktig behov for å få gjennom alle låtene sine.

Nå har han et annet sted å putte dem. På den bagen står det Savoy, og takk for det...

---

Del på Facebook | Del på Bluesky