Ooh la la! Hvilket Rod Stewart-party!
Hvis du ikke liker dette albumet, liker du rett og slett ikke Rod Stewart. Og da kan du like godt slutte å lese her.
Rod Stewart har blitt 76 år gammel. Ja, en gammel mann. Men han synger som om han var 18. Og det viktigste – han velger å befinne seg i et musikalsk univers som omfatter hele hans fantastiske karriere.
Har Rod Stewart noe med lyrikk/tekster å gjøre? Gjett om. Fotball. Familie. Den positive nasjonalismen. Han kan synge om the touch line – dødlinja – som om det handler om liv og død. Og det gjør det jo innimellom. Rod Stewart er mannen som får fotballen til å handle om mye mer enn den vakreste idretten av dem alle. Om selve livet.
Han gjør en fin versjon av Grand Funk Railroads «Some Kind Of Wonderful», men dette albumet er fylt av splitter nye låter. Og det er så fint at det er til å felle en tåre eller to av.
Du får ikke akkurat «Hot Legs», men du kommer tett innpå. Og hva skal man si om «Hold On»? En hymne. Som U2s «One» eller Prince’ «Purple Rain».
Men dette er fra første til siste strofe aller mest Rod Stewart-party fra ende til annen. Og da tillater vi tekstlinjer som: «Sex is good for everyone, c’on people let’s have some fun».
Om det fins en ekte working class lad i rock’n’roll-eliten, så er det Rod Stewart. Han har visst å ta for seg i livet. Men han er heldigvis i stand til å gi mye tilbake. Her byr han som du skjønner på det meste.
Takk skal du faen meg ha, Roddy.
Del på Facebook | Del på Bluesky