Rod Stewart klar med nytt album

Han har kommet til nummer 31: Rod Stewart slipper nytt album 12. november.

Av Arild Rønsen // 16.09.21

Albumet har fått tittelen "The Tears Of Hercules", og skal inneholde utelukkende originallåter.

Førstesingel heter "One More Time":

Del på Facebook | Del på Bluesky

Ooh la la! Hvilket Rod Stewart-party!

(13.11.21) Hvis du ikke liker dette albumet, liker du rett og slett ikke Rod Stewart. Og da kan du like godt slutte å lese her.

Julemusikk? Du får det meste av Rod Stewart

(20.12.19) Det er nesten som å få Royal Albert Hall hjem i stua. Men altså med Rod Stewart på scenen.

Rod Stewart i kanonform

(12.10.18) I en alder av 73 har Rod Stewart kommet opp med et flunka nytt album som speiler hele hans karriere.

Sorry darling, fooled you again

(10.12.14) Lyst på litt sex, drugs and rock’n’roll – i bokform?

Norgeshistorias beste konsert? Garantert!

(17.06.13) Verdenshistorisk, vil jeg si. Jeg kan aldri tenke meg at The Beatles noen gang var bedre.

Rod Stewart: As Time Goes By...

(02.12.03) Rod Stewart er på feil jorde. Eller kanskje heller; på feil restaurant. Borti en krok sitter han og synger rein taffel-musikk - en sjanger han overhodet ikke behersker.

Rod Stewart: It Had To Be You - The Great American Songbook

(05.11.02) Nå surrer'n fælt. Det fins ikke lenger noe mål og mening, ingen retning, på hva Rod Stewart steller med. Han utvikler ikke sin karriere, han vikler seg inn i tullball. Svisker fra tida før første verdenskrig... Det kan umulig være derfor Gud ga Rod Stewart evnen til å synge rock'n'roll slik ingen andre kan.

Rod Stewart: Human

(06.06.01) Det var jo for godt til å være sant. Ja, 1998-utgivelsen "When We Were The New Boys" var nærmest for god til å være sann - Rod Stewart i ass-kickin' rock'n'roll-form. Nå er vi dessverre tilbake i hverdagen. "Human" er ei sammenhengende søtspuppe av typen Clapton-pop miksa med nymotens R&B - og noe som ligner en julesang eller to.

Charlie Harper: - Rod Stewart lærte meg å spille munnspill

(18.02.01) Han var "for gammal" til å være punker på allerede på slutten av 70-tallet, Charlie Harper. Det er kanskje derfor han har holdt på så lenge i ettertid også, for liksom å bevise at han ikke var en som bare hang seg på dengang. Selv om akkurat dét er lite trolig. I dag - 25 år seinere - er han en av ytterst få på sin alder som fremdeles flyr rundt med grønn punkesveis og skinnjakke, hopper opp og ned på scenen og kommer med "Police Are Fascists"-aktige utrop. Standhaftlig til det siste, det skal han ha og det står det faktisk stor respekt av. Han kunne sikkert ha valgt en mye mer konfortabel måte å gå alderdommen i møte på.

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.

Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.

Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.

Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.