Relativt bra fra Lars Lillo-Stenberg
Lars Lillo-Stenberg har gitt ut et albumsom oser av positivitet. Helhetsinntrykket blir likevel ikke mer oppløftende enn «lettskyet, pent vær».
Harmoniene er henta fra Laurel Canyon, og åpningskuttet «Waiting For The Morning» antyder at vi skal få ei plate der Lars Lillo-Stenberg synger sanger Neil Young aldri skreiv – men som han veldig gjerne kunne ha signert. Alt flyter så fint; dette er lydsporet til en dag når absolutt er alt på plass. (Sangen har som du forstår ingenting med Bobbysocks’ veldig fine låt med samme tittel å gjøre.)
Vi får «Everything Is Relative», og her oppstår problemer. Det handler om Albert Einsteins relativitetsteori, den som kom til å snu opp ned på så godt som all naturvitenskap - mer enn noen annen formel: E=MC2. («E = MC i annen»; jeg har ikke «i annen» på tastaturet mitt.) Men kom Einstein til den konklusjon at alt er relativt? Lars synger:
Albert Einstein at the blackboard
With his crazy long hair
Scribbling numbers declares
Everything is relative
For komponistens vedkommende, er svaret dessverre nedslående. Faktum er at Albert Einstein i ganske bestemte vendinger konkluderte med at alt ikke er relativt! Det er faktisk Einsteins poeng!
«Lars, du lyver!», ville Albert kanskje sagt – forhåpentligvis med et smil om munnen. En bagatell? Vel – det fins grenser for kunstnerisk frihet. Og en av dem gikk nok her.
«Heart Of Earth» er enda en sånn sang der alt er på plass; Lars Lillo-Stenberg er en mester i å trylle fram sånne - og «Gives Me A Thrill» er et riff som kunne vært Keith Richards verdig. En touch av stemninga under innspillinga av «Exile On Main St.», faktisk.
Lyst på en låt som minner om Lennon/McCartneys «Good Night»? «Oh Yeah, Thank You» - en vakker vuggesang for eldre.
Det aller meste er produsert low key av HP Gundersen. Jeg kunne tenkt meg mer trøkk innimellom. Men dette er åpenbart gjort med velberodd hu, som opphavsmannen muligens ville ordlagt seg.
Del på Facebook | Del på Bluesky