Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


De kommer fra hver sin kant i musikklivet, og har et publikum som ikke er spesielt bevandra i «partneren»’s liv og levnet. Tekrø har et hengivent metal-publikum verden over som sjef i TNT. Tim Scott McConnell – altså Ledfoot – har ståsted americana/streit amerikansk rock. Illustrerende nok er han mannen bak «High Hopes», en låt han skreiv for The Havalinas - og som Bruce Springsteen spilte inn. Ja, Springsteen brukte den til og med brukte som albumtittel.

Ledfoot fikk Spellemannprisen for årets blues-album med «White Crow» for to år siden, og Tekrø er jo viden kjent for sitt samarbeid med Terje Rypdal. Så dette er herremenn som er vant til å samarbeide over sjangergrensene.

Musikken de skaper sammen er av typen klassisk, meditativ rock. Det går for det meste stille og rolig for seg, men de kan også trå på gasspedalen. «Shut Up», spesielt refrenget, er som sampla fra katalogen til Bruce Springsteen. «This Town» kunne gått rett inn på Springsteens «HumanTouch»/ «Lucky Town».

Men de liker altså å roe det helt ned, som i «Imperfect World» - en låt som faktisk sender tankene i retning «Stairway to Heaven».

Nesten alle låtene er co-skrevet av Ledfoot og Tekrø – både hva musikk og lyrikk angår. Resultatet er en oppsiktsvekkende dristig utgivelse.

Jeg aner ikke hvor mange forskjellige gitarer som benyttes. Mange – og de brukes med omhu. Slide, akustisk fingerspill, bare sjelden helt «vanlig» elektrisk gitar – og aldri heavy metal-gitar. Det meste låter temmelig eksperimentelt, og de som ønsker seg ei ny TNT-skive må leite andre steder.

Sist gang vi hørte fra Ronni Le Tekrø var hans vellykka samarbeid med Thor-Rune Haugen. Jeg er nok ikke aleine om å ønske meg et album med Tekrø som skikkelig gitarhelt igjen. Men i dag er han kanskje ikke akkurat der i sin karriere?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot tråkker nye stier i arbeiderklassekulturen

(13.05.24) Fins det en arbeiderklasse-musiker med ståsted kongeriket Norge?


Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ronni Le Tekrø i widescreen

(26.03.22) Instrumentalt har Ronni Le Tekrø bare seks strenger å spille på. Men penslene han denne gang benytter er dyppa i et fargerikt malerskrin.


Ledfoot har skrevet musikk til «Exit»

(01.03.21) Tim Scott Mconnell, etter hvert bedre kjent som Ledfoot, dukker snart opp på en tv-skjerm nær deg.


Ledfoot: The Devils Songbook

(20.12.07) Bak artistnavnet ”Ledfoot” skjuler Tim Scott McConnell seg. Etter å ha spilt i rockabillyband som The Rockats og The Havalinas er hans siste album ,”The Devils Songbook”, det tiende i rekken hvor kun en tolvstrenger og fot-tramp tar for seg det instrumentale. Dette er nærmest for bluespop å regne for denne djevelens sangbok er nærmere himmelporten enn helvetes avgrunn.


Stein Østbø: Hekta. Ronni Le Tekrø - Et Liv I Rock

(07.11.07) Jeg kan ikke huske sist gang jeg har brukt så mange timer på å lese knappe 200 sider. Forklaringa ligger dessverre ikke i at det her er et must å få med seg alle orda. Poenget er at det går veldig tregt, når du leser noe som er kjedelig.


Ronni Le Tekrø: Kingdom Of Norway

(12.10.07) Etter årets nedtur i form av TNTs "The New Territory" var det med sterkt blandede følelser Ronni Le Tekrøs nye solo- skive ble avhentet. Mannens tidligere sidesprang har vært av variabel kvalitet, og "Kingdom Of Norway" skulle vise seg å følge i det samme fotsporet.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.