Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


De kommer fra hver sin kant i musikklivet, og har et publikum som ikke er spesielt bevandra i «partneren»’s liv og levnet. Tekrø har et hengivent metal-publikum verden over som sjef i TNT. Tim Scott McConnell – altså Ledfoot – har ståsted americana/streit amerikansk rock. Illustrerende nok er han mannen bak «High Hopes», en låt han skreiv for The Havalinas - og som Bruce Springsteen spilte inn. Ja, Springsteen brukte den til og med brukte som albumtittel.

Ledfoot fikk Spellemannprisen for årets blues-album med «White Crow» for to år siden, og Tekrø er jo viden kjent for sitt samarbeid med Terje Rypdal. Så dette er herremenn som er vant til å samarbeide over sjangergrensene.

Musikken de skaper sammen er av typen klassisk, meditativ rock. Det går for det meste stille og rolig for seg, men de kan også trå på gasspedalen. «Shut Up», spesielt refrenget, er som sampla fra katalogen til Bruce Springsteen. «This Town» kunne gått rett inn på Springsteens «HumanTouch»/ «Lucky Town».

Men de liker altså å roe det helt ned, som i «Imperfect World» - en låt som faktisk sender tankene i retning «Stairway to Heaven».

Nesten alle låtene er co-skrevet av Ledfoot og Tekrø – både hva musikk og lyrikk angår. Resultatet er en oppsiktsvekkende dristig utgivelse.

Jeg aner ikke hvor mange forskjellige gitarer som benyttes. Mange – og de brukes med omhu. Slide, akustisk fingerspill, bare sjelden helt «vanlig» elektrisk gitar – og aldri heavy metal-gitar. Det meste låter temmelig eksperimentelt, og de som ønsker seg ei ny TNT-skive må leite andre steder.

Sist gang vi hørte fra Ronni Le Tekrø var hans vellykka samarbeid med Thor-Rune Haugen. Jeg er nok ikke aleine om å ønske meg et album med Tekrø som skikkelig gitarhelt igjen. Men i dag er han kanskje ikke akkurat der i sin karriere?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot tråkker nye stier i arbeiderklassekulturen

(13.05.24) Fins det en arbeiderklasse-musiker med ståsted kongeriket Norge?


Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ronni Le Tekrø i widescreen

(26.03.22) Instrumentalt har Ronni Le Tekrø bare seks strenger å spille på. Men penslene han denne gang benytter er dyppa i et fargerikt malerskrin.


Ledfoot har skrevet musikk til «Exit»

(01.03.21) Tim Scott Mconnell, etter hvert bedre kjent som Ledfoot, dukker snart opp på en tv-skjerm nær deg.


Ledfoot: The Devils Songbook

(20.12.07) Bak artistnavnet ”Ledfoot” skjuler Tim Scott McConnell seg. Etter å ha spilt i rockabillyband som The Rockats og The Havalinas er hans siste album ,”The Devils Songbook”, det tiende i rekken hvor kun en tolvstrenger og fot-tramp tar for seg det instrumentale. Dette er nærmest for bluespop å regne for denne djevelens sangbok er nærmere himmelporten enn helvetes avgrunn.


Stein Østbø: Hekta. Ronni Le Tekrø - Et Liv I Rock

(07.11.07) Jeg kan ikke huske sist gang jeg har brukt så mange timer på å lese knappe 200 sider. Forklaringa ligger dessverre ikke i at det her er et must å få med seg alle orda. Poenget er at det går veldig tregt, når du leser noe som er kjedelig.


Ronni Le Tekrø: Kingdom Of Norway

(12.10.07) Etter årets nedtur i form av TNTs "The New Territory" var det med sterkt blandede følelser Ronni Le Tekrøs nye solo- skive ble avhentet. Mannens tidligere sidesprang har vært av variabel kvalitet, og "Kingdom Of Norway" skulle vise seg å følge i det samme fotsporet.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.