Ronni Le Tekrø i widescreen

Instrumentalt har Ronni Le Tekrø bare seks strenger å spille på. Men penslene han denne gang benytter er dyppa i et fargerikt malerskrin.


Ronni Le Tekrøs «Bigfoot TV» får meg til å tenke på Lasse Brandeby/Kurt Olssons legendariske «hur brett har ni hoppat?» i intervjuet med Patrick Sjöberg.
(Dette videoklippet har ingen verdens ting med musikk å gjøre. Men det er gøy å se!)

Tim Scott McConnell – Ledfoot – har ingen dominerende rolle i denne innspillinga, men er nok en stadig inspirasjonskilde for Ronni Le Tekrø. Ellers ville han vel valgt en annen albumtittel?

Det jeg forsøker å si er at Ronni Le Tekrø denne gang, sjangermessig, spiller på et veldig bredt register. Vi veit at han gjennom sin lange karriere i TNT har dype røtter i metal – melodiøs metal. TNT lagde jo for faen pophits!

Singelhits er det lite av på denne plata. Desto mer virkelig smekker rock – og vi slipper heldigvis kastratsang. Innslag av progrock? Ja. Spor av keltisk inspirasjon? Ja. Pop-musikk a la Eric Clapton? Ja – i nedstrippa indie-format. Dype røtter i 70-tallet.

Ingen «gitargud»-plate. Men veldig mye fint gitarspill! «Doble» gitarriff? Seffern. Breddfull av nydelige, smått akrobatiske akkordprogresjoner. Og praktfull koring!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Stein Østbø: Hekta. Ronni Le Tekrø - Et Liv I Rock

(07.11.07) Jeg kan ikke huske sist gang jeg har brukt så mange timer på å lese knappe 200 sider. Forklaringa ligger dessverre ikke i at det her er et must å få med seg alle orda. Poenget er at det går veldig tregt, når du leser noe som er kjedelig.


Ronni Le Tekrø: Kingdom Of Norway

(12.10.07) Etter årets nedtur i form av TNTs "The New Territory" var det med sterkt blandede følelser Ronni Le Tekrøs nye solo- skive ble avhentet. Mannens tidligere sidesprang har vært av variabel kvalitet, og "Kingdom Of Norway" skulle vise seg å følge i det samme fotsporet.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.