Ledfoot og Le Tekrø briljerer

Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Det kommer selvfølgelig ikke som noen overraskelse at samarbeidet mellom Ronni Le Tekrø og Tim Scott McConnell – etter hvert bedre kjent som Ledfoot – gir suverene resultater. «Black Valley» ga i grunnen svar i så måte.

Men mangfoldet i den musikalske presentasjonen, vil muligens overraske noen. Hvem ville vel trodd at de skulle dra fram ei gammel sviske signert Michael Jackson-partnerne Quincy Jones (1933-) og Rod Temperton (1940-2016)? Dette er altså ikke verken «Thriller» eller «Off The Wall»; tenk deg tilbake til tida rundt andre verdenskrig.

Ronni Le Tekrø er behørig kreditert på komponistsida, men hans bidrag er nok først og fremst knytta til det instrumentale. Den mannen kan mer enn å spille tungrock-gitar! Albumet er proppfullt av lekkert gitarspill i nær sagt alle former og sjangre.

«The Ego In The Coffin» låter nærmest Deep Purple, mens «Crying» kunne vært velplassert på en hvilken som helst softrock-skive for voksne. Det over sju minutter lange tittelkuttet er majestetisk i retning Pink Floyd. «Never Use Your Eyes» sender tankene i retning stillegående progrock fra ’70-tallet, mens «Sailor» er en deilig vals i 6/8-takt.

Hva mer kan du ønske deg?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot tråkker nye stier i arbeiderklassekulturen

(13.05.24) Fins det en arbeiderklasse-musiker med ståsted kongeriket Norge?


Ronni Le Tekrø i widescreen

(26.03.22) Instrumentalt har Ronni Le Tekrø bare seks strenger å spille på. Men penslene han denne gang benytter er dyppa i et fargerikt malerskrin.


Ledfoot har skrevet musikk til «Exit»

(01.03.21) Tim Scott Mconnell, etter hvert bedre kjent som Ledfoot, dukker snart opp på en tv-skjerm nær deg.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Ledfoot: The Devils Songbook

(20.12.07) Bak artistnavnet ”Ledfoot” skjuler Tim Scott McConnell seg. Etter å ha spilt i rockabillyband som The Rockats og The Havalinas er hans siste album ,”The Devils Songbook”, det tiende i rekken hvor kun en tolvstrenger og fot-tramp tar for seg det instrumentale. Dette er nærmest for bluespop å regne for denne djevelens sangbok er nærmere himmelporten enn helvetes avgrunn.


Stein Østbø: Hekta. Ronni Le Tekrø - Et Liv I Rock

(07.11.07) Jeg kan ikke huske sist gang jeg har brukt så mange timer på å lese knappe 200 sider. Forklaringa ligger dessverre ikke i at det her er et must å få med seg alle orda. Poenget er at det går veldig tregt, når du leser noe som er kjedelig.


Ronni Le Tekrø: Kingdom Of Norway

(12.10.07) Etter årets nedtur i form av TNTs "The New Territory" var det med sterkt blandede følelser Ronni Le Tekrøs nye solo- skive ble avhentet. Mannens tidligere sidesprang har vært av variabel kvalitet, og "Kingdom Of Norway" skulle vise seg å følge i det samme fotsporet.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.