Ledfoot: The Devils Songbook

Bak artistnavnet ”Ledfoot” skjuler Tim Scott McConnell seg. Etter å ha spilt i rockabillyband som The Rockats og The Havalinas er hans siste album ,”The Devils Songbook”, det tiende i rekken hvor kun en tolvstrenger og fot-tramp tar for seg det instrumentale. Dette er nærmest for bluespop å regne for denne djevelens sangbok er nærmere himmelporten enn helvetes avgrunn.


Til å ha vokst opp i en sliten trailerpark i Florida er det dessverre ikke særlig mye skitten sound over denne langspilleren. Det er nemlig langt igjen til gitarvirtuosen Bjørn Berge og legenden Johnny Cash.

Ledfoot havner et sted midt i mellom med sitt eget særpreg og det kommer best frem på låta med den klingende tittelen ”Save My Ass”, når han virkelig øser på med gitaren. Det merkelige er at låta starter friskt for så å minke i intensitet, litt som en kjøreskolebil i en lite vellykket bakkestart.

”Sound Of The Sun Going Down” er en god låt hvor fremførelsen er sår og ærlig. Dette er nok et eksempel der en tre minutters låt er over før det virkelig kunne ha tatt av. Resten av materialet er lite variert og ikke særlig spennende.

Det er ikke det at Tim Scott er noen dårlig låtskriver, men låtene sliter med å engasjere og aldri så selvmedlidende og ”mørke” tekster kan ikke veie opp for det. Problemet er at det hele tiden føles ut som om det mangler et og annet for å få ut det fulle potensialet i materialet. Kanskje hadde dette fungert bedre med et større band i bakgrunn og med en mer troverdig fremførelse: ”Once more with feeling”.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ledfoot tråkker nye stier i arbeiderklassekulturen

(13.05.24) Fins det en arbeiderklasse-musiker med ståsted kongeriket Norge?


Ledfoot og Le Tekrø briljerer

(28.03.23) Har du tenkt å la denne juvelen skli deg hus forbi? Ikke fornuftig, spør du meg.


Ledfoot har skrevet musikk til «Exit»

(01.03.21) Tim Scott Mconnell, etter hvert bedre kjent som Ledfoot, dukker snart opp på en tv-skjerm nær deg.


Ledfoot & Ronni Le Tekrø – et fruktbart samarbeid

(07.10.20) Det er ikke alt Ronni Le Tekrø tar i som blir til tung glam-metal. Sammen med Ledfoot spiller han mer eller mindre streit, nedtona rock i forskjellige varianter – alt annet enn heavy metal.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.