Da «null-seieren» i Grand Prix snudde alt på hodet for Jahn Teigen

Er det mulig å skrive ei hel bok om Jahn Teigens liv i det herrens år 1978?


Øyvind Brigg og Kristian Mykleset viser at det faktisk er mulig. Dreiepunktet kaller de «null-seieren i Paris», da Jahn Teigen fikk 0 poeng i den internasjonale Grand Prix-finalen i Paris. Han hadde opptrådt i Grand Prix tidligere, til og med i et sjokkerende skjelettkostyme sammen med Inger Lise Rypdal, og han hadde gjort relativt suksessrike «Teigens Tivoli» som solo-artist, etter å ha forlatt Popul Vuh/Popul Ace.

Men det var Paris-fadesen med Kai Eides «Mil etter mil» som for alvor satte fart i Jahn Teigens eventyrlige suksess som artist - og denne boka viser at ingen ting var tilfeldig. Teigen og hans nærmeste partner, Herodes Falsk, hadde en egen evne til å leve etter formann Mao Zedongs parole: «Om å gjøre en dårlig ting til en god ting.»

Året 1978 starter med «Rocky Horror Show». Teatersjef Toralv Maurstad har i kjølvannet av en bitter strid i teater-Norge sendt hele sitt ensemble på dør, og trekker teppet til side for Jahn Teigen. Stykket er fullt av hva som den gang ble betrakta som blasfemi og verbale obskøniteter, hvilket førte til at biskop Per Lønning brukte tid på å rive ned plakatene for forestillinga på hovedstadens trikker og t-baner!

Men altså – ei bok om Jahn Teigen og 1978? Det minner ikke lite om Trygve Mathiesens bok om Sex Pistols i Norge – hovedsakelig på Pingvin i Oslo – i 1977. Smått nerdete? Ja - men det hender at nerder har noe for seg, og at nerde-historier kan være underholdende.

Du husker helt sikkert ikke at det var en såkalt fagjury som kåra «Mil etter mil» til vinner, og dermed til Norges bidrag til den internasjonale Grand Prix-festivalen i Paris (dette var før vi var blitt vant til betegnelsen Eurovision Song Contest). Poengsystemet for å kåre en nasjonal vinner var snudd på hodet – intet nytt under solen (!) – slik at det i 1978 var om å gjøre å stå igjen med den minste poengsummen.

«Mil etter mil» havna «nederst» på resultatlista, og ble dermed utropt som vinner. Den som kunne se inn i ei spåkule kunne kanskje allerede den gang skjønne hva som ville skje i Paris? Teigen fikk 0 poeng, og sletta alle mulige GP-rekorder. Mot slutten av avstemninga var han livredd for at Sverige skulle gi ham to eller tre trøstepoeng. For 0 poeng var virkelig noe å reklamere med! Og Teigen hadde sans for reklame.

Teigen og Prima Vera hadde i det hele tatt fingerspitzgefühl for å gjøre det uventa. De tenkte alltid: Hva ville andre ikke ha gjort?

Det er selveste Jonas Fjeld Band som utgjør kompet på «Mil etter mil», et band som levde opp til rockemytene ved å knuse et hotellrom i Harstad. Teigen satte lite pris på dette, da alle bandets rom sto i hans navn. Det var visst Herodes Falsk som måtte tre inn i rollen som diplomat.

Teigen og Jonas Fjeld kom for øvrig skikkelig på kant med hverandre, da Jonas Fjeld Band oppdaga at Teigen og Falsk dro landet rundt på utsolgte konserter – med kompet til Jonas Fjeld Band som singback på en kassettspiller! Teigen & Falsk tilhørte nok ikke A-laget i spørsmål om opphavsrett, men akkurat denne saken løste seg med 10.000 på bordet.

Vel hjemme fra Paris dro Teigen på turné i landets Levi’s-butikker, samtidig som han ble nekta inngang til restauranten i Grip-salen i Kristiansund. Kleskode. Episoden minner ikke lite om da Rod Stewart ble nekta inngang på nattklubb i Trondheim.

Ble Teigen en smule stormannsgal? Ja, han gjorde nok det. Fra en enkel hybel i Asker, flytta han plutselig inn i toppetasjen på hotell Ambassadeur på Frogner i hovedstaden – og gjorde det til sitt hjem. Etter hvert ble det for kjedelig, og flyttelasset gikk til Dagaliveien i Holmenkollåsen, dit han standsmessig ankom i en Chevrolet Laguna.

Han gir ut «This Year’s Loser» dette året, ganske sikkert inspirert både av Elvis Costellos «This Year’s Model» og «tapet» i Paris. Men årets taper har litt av et hektisk år i 1978. «Rocky Horror Show», «Mil etter mil», «Teigen et toilet», Prima Vera-oppsetninga «Fantomets glade bryllup», gigantsuksessen «Brakara» med Prima Vera – 100.000 solgte. 1. september betalte 23.000 menneske billett for å se Jahn Teigen på Momarkedet. Rekord – godt foran ABBA og Bing Crosby, til og med foran Johnny Logan!

I september dette året kom Se og Hør ut for første gang, en begivenhet Jahn Teigen skulle vise seg å utnytte til fulle: «Enda en kanal å få omtale i.»

Da er det vel unødvendig å fortelle hvem som ble Årets artist i VG det herrens år 1978? Det som skjedde etter 1978 er en adskillig lengre historie – og mye av den historia er mye viktigere enn det som fikk sin opprinnelse i «Mil etter mil». Det er slett ikke alle artister som tildeles to nekrologer her i PULS.

Her er Tom Stalsbergs poetiske minneord. Og redaktøren hadde følgende å melde i anledning Teigens triste bortgang.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jahn Teigen i 75 – et minne for livet

(28.09.24) Det ble felt mang en gledeståre langs benkeradene da Jahn Teigen skulle feires i går kveld. Hva den mannen har gitt det norske folk!


Jahn Teigen (1949-2020)

(26.02.20) Uttrykket «folkekjær artist» blir bortimot meningsløst når vi snakker om Jahn Teigen. Han døde mandag, og det sørges langt utafor Grand Prix-entusiastenes rekker.


Minneord til Jahn Teigen

(25.02.20)


OPTIMIST: En hitparade uten sidestykke!

(14.09.19) Jahn Teigen har fått sin egen musikal, og enhver nordmann (og svenske) med puls, må bare kjappe seg til Chateau Neuf for å oppleve denne hitparaden av en fest!


- Alle trenger noe å holde i! (J. Teigen)

(07.03.10) 60 år gammel fikk han den endelig – den gjeveste prisen av dem alle; Spellemannkomitéens Hederspris. Gratulerer, Jahn Teigen!


Et overfladisk portrett av Magne Furuholmen

(04.06.25) Han skulle kanskje hatt navnet Mange, ikke Magne. For Magne Furuholmen er en mann med mange jern i ilden.


Jo Nesbøs krim om et slitent USA

(09.01.25) «Minnesota» er handlingsmetta og spennende som fy. Men dypest sett er dette noe langt mer, og noe ganske annet, enn en krimroman.


Kjartan Fløgstads sangskatt i bokform

(28.12.24) Kjartan Fløgstad er en rimsmed par excellence. Og ja – han danser med orda.


David Bowie og Joy Division – hvem var viktigst?

(09.12.24) Børre Haugstad er i gang med et slags livsverk. I år har han kommet til nummer 6 i serien om vinylens historie.


Rockheim – en turbulent historie

(03.12.24) Direktører har kommet og gått. Men Terje Nilsen er den samlende figuren for Rockheim. Hans motto: «Vi snakker om å ta vare på vår kulturarv, det er det som er mandatet og Rockheims ansvar.»


Highway 61 – om veldig mye annet enn Bob Dylan

(22.11.24) Alle som har bare litt kjennskap til Bob Dylan, vil umiddelbart tro at ei bok som har «Highway 61» i tittelen – vel, den må handle om Bob Dylan. Men dette er ikke ei bok om Bob Dylan, selv om den også handler om Bob Dylan.