Jahn Teigen (1949-2020)
Uttrykket «folkekjær artist» blir bortimot meningsløst når vi snakker om Jahn Teigen. Han døde mandag, og det sørges langt utafor Grand Prix-entusiastenes rekker.
La oss gjøre unna Grand Prix like godt først som sist. Han deltok 14 ganger i den norske finalen, med 16 sanger. Ett år sang han tre låter! Han vant i Norge fire ganger, og huskes nok best for 0 poeng i den internasjonale finalen, da han sang Kai Eides temmelig fjonge poplåt «Mil etter mil». Han feira like godt «The zero point victory» med albumet «This Years Loser».
Vi glemmer heller ikke så lett skjelett-kostymet han stilte med da han sang duett med Inger Lise Rypdal i «Voodoo». Kort oppsummert: I Grand Prix-sammenheng var Jahn Teigen kongen over alle konger og dronninger.
Jeg hadde gleden av å jobbe med Teigen i tre sesonger av talentkonkurransene «Sikta mot stjärnorna» og «Stjerner i sikte». Teigen var programleder, jeg var sjef i juryen. Han var en elskelig, og framfor alt morsom mann å jobbe sammen med. Men han hadde sine sider – flere tiår som superkjendis satt sine spor i bevisstheten til en enkel mann fra Tønsberg.
En kveld skulle vi spise middag med det svenske TV-teamet; opptakene fant sted i Stockholm. Vi avtalte å møtes i baren, hvoretter jeg tenkte vi skulle vandre sammen ned til Stureplan – en avstand på rundt regna 200 meter. «Nei», mente Teigen – «jeg kan ikke gå den veien». Han kunne jo bli gjenkjent – så han tok heller taxi rundt halve Stockholm.
En sein middag kunne også være en prøvelse. Jahn var glad i sushi-restauranter, men det var ikke alltid en fornøyelse å være servitør – i hvert fall ikke hvis gjesten hadde bestilt to med laks og én med kylling, men ble servert det motsatte …
Jeg lytter til «Teigens 40 største hits», og det er slående hvor mange gode sanger han lagde. Herodes Falsk skreiv vel som regel teksten, men melodiene Teigen kom opp med var ofte oppsiktsvekkende fine. «Min første kjærlighet» skriver ikke seg sjøl! Noen av de fineste sangene kom han opp med sammen med Anita Skorgan. «Friendly» er like fin som «Islands in the Stream» med Dolly Parton og Kenny Rogers! Og det Teigen foretar seg i «Sound of Love» og "Det vakreste som fins" er egna til å stille selveste Freddie Mercury i skyggen!
Jeg glemmer heller aldri det daværende ekteparet Skorgan/Teigen i opptreden på Spellemannprisen i Konserthuset tidlig på ’80-tallet. Jeg mener de sang «Adjø». Skorgan ved et hvitt flygel – og Teigen stående, oppe på det enorme instrumentet. Vi snakker popkunst på sitt aller ypperste.
Og omstendighetene rundt bryllupet til Jahn og Anita toppes vel kanskje ikke en gang av oppstandelsen da Harald og Sonja ble smidd i hymens lenker?
Jahn Teigen var først og fremst artist. Han eide scenen hvor enn han entra den – det kunne være for 30 tilskuere, eller for 5000. I så måte var han et naturtalent. I klasse med Mick Jagger og David Bowie – eller kanskje helst Frank Sinatra. I Norge har ingen vært i nærheten.
Hvilket talent hvilte han først og fremst på? Stemmen. Jahn Teigen kunne synge alt. En av de lengstlevende mytene i norsk pophistorie er at han prøvesang for Genesis den gang Peter Gabriel sa takk for seg i bandet. Det meste tyder på at historien er oppdikta, og like mye tyder på at Genesis aldri angra på at de falt ned på Phil Collins.
Men om Jahn Teigen hadde fiksa det? For sure! Hør på «Queen of all Queens» med Popol Ace! Og om han hadde fått jobb i Genesis, ville vi antageligvis aldri fått den Jahn Teigen som vant hele det norske folks hjerter. Det var nok best at det gikk som det gikk med Genesis.
Jeg veit ikke hva protokollen sier, men dette er jeg sikker på: Erna Solberg gjør seg ikke akkurat bort, om hun bestemmer at Jahn Teigen skal begraves på Statens regning. Han var jo for faen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Da «null-seieren» i Grand Prix snudde alt på hodet for Jahn Teigen
(01.10.20) Er det mulig å skrive ei hel bok om Jahn Teigens liv i det herrens år 1978?