- Alle trenger noe å holde i! (J. Teigen)

60 år gammel fikk han den endelig – den gjeveste prisen av dem alle; Spellemannkomitéens Hederspris. Gratulerer, Jahn Teigen!

Av Arild Rønsen // 07.03.10

Jeg veit for eksempel ikke helt om jeg vil anbefale lengre samtaler av mer filosofisk art. Det er ikke det at Jahn Teigen ikke tenker, heller tvert om. Han tenker veldig mye, og ofte veldig mye på en og samme tid. Man kan kanskje si det sånn at resonnementet ikke alltid ender der man forventer. Kanskje ikke en gang i nærheten. Sånn sett har han en åndsfrende i Morten Harket.

For svært mange på hans egen alder vil han først og fremst være forbundet med karrieren som vokalist i rockeband. Først med The Enemies, og utover på 60-tallet som frontmann i Arman Sumpe D.E., seinere Popul Vuh og Popul Ace. Jahn Teigen var progrockens største vokalist her til lands.

For det norske folk, derimot, er han bare Jahn Teigen – kanskje litt ”Jahn Teigen & Anita Skorgan”. Da de herja pop-Norge som aller verst på begynnelsen av 80-tallet, var det kul umulig å tenke seg noe større artistpar. Og folket hadde rett; Teigen & Skorgan var bare så flinke! Den som så den spellemanprisutdelinga der hun spilte piano og sang, mens han – Selveste Stemmen – geberda seg på et vis som trua med å destruere det fantastiske, hvite flygelet vil aldri kunne glemme det. ”Friendly” – det er låta si, det!

Mot slutten av fjoråret ga hans plateselskap gjennom alle disse åra, EMI, ut ei samling på 40 låter, spredt over to CDer. Jeg syns de kunne greid seg med halvparten, men jeg skjønner at det kan være vanskelig å velge i et så omfangsrikt materiale.

Er ”Do-Re-Mi” en fin poplåt? Det kommer an på øynene og øra som ser og hører. Jeg syns vel han har skrevet mange låter som er mye finere, men den illustrerer godt hans solokarriere. Mens han som frontmann i rockeband var en utprega avant garde-artist, har hans varemerke de siste 30 åra vært folkelighet. Folkelighet først, og folkelighet til sist. Til og med skjelett-stuntet hans viste seg på merksnodig vis å ha brei, folkelig appell!

Når jeg skal kose meg med pur pop, låner jeg mer enn gjerne øre til ”Du skulle sagt ifra”, ”Friendly”, ”Cheek to Cheek”, ”Adieu”, ”En dags pause”, ”Mil etter mil” – eller de fineste av dem alle; ”Min første kjærlighet” og ”Det vakreste som fins”. Popmusikk blir rett og slett ikke mye vakrere.

Jeg tror enkelt og greit på Jahn Teigen, når han sier at han har ”en drøm om at vi tar vare på hverandre”.

Jahn Teigen
40 Største Hits
EMI