OPTIMIST: En hitparade uten sidestykke!

Jahn Teigen har fått sin egen musikal, og enhver nordmann (og svenske) med puls, må bare kjappe seg til Chateau Neuf for å oppleve denne hitparaden av en fest!

---

OPTIMIST
/ /

Av Petter Aagaard // 14.09.19

---

Jahn Teigen har en meget spesiell plass i undertegnedes hjerte… Ja, den setningen der kan vel kanskje ca 5 millioner andre nordmenn også si… Men akkurat hvorfor han traff meg så sterkt, er like merkelig som det er fantastisk. Året var 1988, jeg var 9 år, og visste godt hvem Mr. Teigen var gjennom sine store, flotte slagere og sofistikerte tv-opptredener på NRK. Han var Norges største kjendis, og vi så på han som en snill musikalsk onkel… «Det vakreste som fins», «Slå ring», «Glastnost», «Friendly», «Bli bra igjen», «Min første kjærlighet», «Adieu» og «Mil etter mil» var låter vi hørte på radioen nesten daglig.

Alt dette skulle derimot forandre seg en høstkveld da nabogutten inviterte meg hjem for å høre på en hemmelig kassett han hadde fått tak i. Mitt livs største kultursjokk var rett rundt hjørnet, fordi på kassetten var det nemlig Jahn Teigen som sang om en fis, og refrenget var fullt av sinnsyke fiselyder… (!)

Det sier (----) Når den kommer og jeg kan'ke stoppe den
(----) Når den snakker og jeg kan'ke stange den
(----) Og i går sa en mann at det luktet så vondt av meg
Kjære vind du må stoppe før jeg går å henger meg
(----) Du må skjønne at jeg ikke trenger deg
(----) Og i går sa en mann at det luktet så vondt av meg

Min hjerne fikk kortslutning… Sikringen rett og slett gikk… Jeg var helt i sjokk… Is this legal? … Kan en så sofistikert artist som Jahn Teigen plutselig bli helt tullete å lage fiselyder i studio, and get away with it? … Er dette egentlig lov? Jeg klarte ikke å slutte å le, og måtte høre på låta om og om igjen… Etter en time så var jeg helt utslitt… Det var som om at jeg hadde sett lyset… Mulighetene for framtiden var plutselig ubegrenset… Jahn Teigen ble mitt idol over natten, fordi han var mannen som kunne gjøre alt: Synge tøft, oppføre seg klovnete, komponere vakre ballader, danse energisk i lufta, og sist, men ikke minst, fise i studio…

Jeg ville ha samme frihet som han, og gjøre alt på min egen måte: Komponere funky musikk, ha overentusiastiske musikkforedrag, danse superenergisk på scenen, synge i absolutt alle stilarter, og ikke minst, skrive for Musikkmagasinet PULS. Ordtaket «the sky is the limit» fikk jeg rett og slett av at Jahn Teigen prompet i studio. (!)

Okey, nok om meg… Tilbake til musikalen:

Hva er linken du lurer? Vel, musikalsjangeren er så utrolig bred i sin sjanger. Den kan være rørende, alvorlig, tankevekkende, skrullete, humoristisk og alle andre ord som finnes i ordboken… Jahn Teigen ER rett og slett en «musikal», så det å lage en forestilling som «Optimist» var egentlig allerede skrevet i stjernene. Begrepet «Jukebox Musical» er når kjente låter blir satt sammen med en fengende historie mellom slage(r)ne, og på Broadway og West End har denne formelen virkelig slått an, og det gjør den jaggu i Oslo også, fordi det går ikke an å lage en kjedelig forestilling med Teigen sine låter, da publikum er med å synger på hver eneste låt. Frysninger der altså.

Nei, Chateau Neuf er kanskje ikke den beste musikalscenen, men det glemmer man fort når festen starter. Ja, første akt er litt i det lengste laget med repeterende samtaler fra Hilde Lyråns karakter, men hennes energi og punchlines redder det. Sistnevntes ansvar går nok mest på Øystein Wiik som har skrevet teksten og Mattias Carlsson som har hatt regien. Simen Gloppens koreografi er veldig underholdende og morsom, med flere referanser til både «Chicago-boaer» og steppdans inspirert av «The Producers» som ensemblet fremfører utmerket, og bandet er virkelig av top notch kvalitet, som har fått mange nye fargepensler å leke med av musikalsk ansvarlig Hans Einar Apelland.

Musikalen handler om en selvopptatt musikalkomponist som har fått skrivesperre, og det er kun 72 timer igjen til premiere. Vi møter også hans griske manager og hans trofaste butler, da en klønete, men sjarmerende elektriker, torpedo og en ung jente kommer på besøk. Mer trenger du ikke å vite, fordi dette er lettfordøyelig, og du trenger ikke å være en musikalfantast for å dra å se på denne forestillingen. Så lenge du liker Jahn Teigen (og som tidligere nevnt, har puls) så vil du storkose deg.

Høydepunker? Nesten for mange å nevne, men det gikk ikke an å holde igjen tårene når vakre Charlotte Brænna sang «Det vakreste som fins», eller når Jan Martin Johnsen og Hans Marius Hoff Mittet formidlet teksten superb i duetten «Adieu», eller når Gustav Nilsen imponerte stort med «Slå ring»… Komiker Jonas Rønning må selvsagt også fremheves som torpedoen Gønnar, selv om hans rolle var alt for liten.

Alt i alt, dette var en fest fra start til slutt, med musikk det er umulig å mislike, fordi det er en Jahn Teigen i oss alle.
Terningkast: 5

PS: For dere som lurte. Låten jeg hørte på den hemmelige kassetten i 1988 var "Jeg har en vind" av Prima Vera.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky