Jahn Teigen i 75 – et minne for livet

Det ble felt mang en gledeståre langs benkeradene da Jahn Teigen skulle feires i går kveld. Hva den mannen har gitt det norske folk!

---

Jahn Teigen 75 / Oslo spektrum / 27.09.24

Av Arild Rønsen // 28.09.24

---

Festaftenen åpna helt passende med «Postkort fra himmelen»; en KI-generert sang der Lars Kilevold på imponerende vis har greid å mikse stemmene til Jahn Teigen og hans datter Sara. Jeg er enig med Sara – dette hadde Jahn digga!

Hele Jahn Teigens karriere skulle inn i et halvannen times program. Det betyr et vell av sjangre, fra Prima Vera til Popul Vuh til Grand Prix og alle de flotte balladene. Jeg var nervøs med tanke på om noen skulle gå løs på «Queen Of All Queens», men Thomas Feldberg gjorde mine bange anelser til skamme. En maktdemonstrasjon!

Og det ble bare bedre og bedre. Ulrikke Brandstorps utgave av «Sensasjon» - en sang Jahn skreiv til Sara – var, og jeg tyr til en språklig blødme – sensasjonelt bra.

Gaute Ormåsen, Elisabeth Andreassen, Åge Sten Nilsen og Atle Pettersen bidro også sterkt til at dette ble et show som gikk fra fjelltopp til fjelltopp.

Som politisk låtskriver ble Jahn Teigen ofte latterliggjort som en lettvekter. Men hvor fint og tankevekkende var det ikke å høre «Glasnost», nesten 40 år etter? Generalsekretær Gorbatsjov og president Reagan var i sannhet et forhåpningsfullt par målt mot dagens aktører.

Jahn Teigen var en vanlig mann (vel …), som tenkte vanlige tanker. Ofte resulterer denne typen tankesett i glupe tanker.

Hold ut
hold sammen
slå ring om det vakre som fins
slå ring om hverandre
slå ring om din bror
og alt det som spirer og gror

Iblanda alle sine ablegøyer, var Jahn Teigen en mann som sto for common sense – sunn fornuft.

Hun kom spaserende fra toppen av scenen, ned til flygelet. Kledd i hvitt. Min første kjærlighet. Anita Skorgan. Og avslutta med «Adjø». Vakrere kan det ikke gjøres. Og jeg er sikker på at Jahn ville ha tenkt det samme som jeg gjorde: Queen of all queens.

Men Jahn Teigen ville jo ikke at vi skulle sørge og være deppa. «Do-Re-Mi» viste at det enkle ofte er det beste, og mer enn noen gang er det fornuftig å holde tak i hans enkle budskap:

Optimist! Jeg vet det går bra til sist!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky