Søk gjerne havn hos Daniel Herskedal

Dette er ei plate for deg som «ikke kan fordra jazz». Men som i realiteten bare ikke har oppdaga det – at du faktisk liker jazz!

Av Arild Rønsen // 06.07.21

Dette er altså ikke en tradisjonell pianotrio – som vanligvis består av piano, trommer og bass. Herskedal-trioen fikser dette ved at tubaen tidvis fungerer som bass, men like ofte er det Eyolf Dales pianospill dypt nede i registeret som fyller rollen.

Kommer du kanskje på et band innen rocken der keyboardisten har spilt bass? Ray Manzarek i The Doors, med sine pedaler under orgelet – i hvert fall live. I studio henta de ofte enn inn en bassist.

Her improviseres over en lav sko, men veldig mye av musikken er også åpenbart nedskrevet på noter. Sånn må det nesten være, når pianisten og tubaisten ofte spiller unisont. Vel – unisont i betydning at de spiller de samme notelinjene. For en tuba kan vel neppe befinne seg i samme registeret som pianoet? Jo, det også – når Dale benytter sin venstre hånd langt der nede.

Illustrerende lydspor: «Dancing Dhow Deckhands».

Jeg tror Daniel Herskedal må oppfattes som et ganske spesielt fenomen, også blant musikere. Det er virkelig temmelig eksepsjonelt å få den store tubaen til å lyde som et flügelhorn, altså den «myke» trompeten.

Dette er på ingen måte programmusikk; altså musikk som for eksempel eksplisitt skal lyde som natur – Edvard Grieg, «Våren». Men det er neppe tilfeldig at en av låtene har fått tittelen «Arriving At Ellis Island», kjent som havna der de fattigste immigrantene til USA la til kai. «The Beaches Of Lesbos» trenger vel heller ingen ytterligere forklaring.

Verden er dessverre stadig full av folk på flukt fra krig og fattigdom. I musikken kan Daniel Herskedal så avgjort være et flott sted å ankre opp.