Årabrot: Proposing A Pact With Jesus

Mer møkkete rock skal du lete lenge etter! Årabrot disker opp med åtte stykk tvers igjennom høyaggressive snutter på sitt debutalbum "Proposing A Pact With Jesus". Dette er for å si det rett ut jævlig stygt - men på en oppsiktsvekkende gjennomført måte.


Årabrot er oppkalt etter en forblåst søppelfylling utafor Haugesund. Der ligger det også en skole for vanskeligstilt ungdom, og det var her trioen Årabrot kom til verden. Det var sikkert en forblåst dag også...

Jeg opplevde selv bandet på en scene i bibelbeltet i fjor høst. Det var ca 10 tilhørere, og jeg tror ikke de klarte å frelse så mange av de tilstedeværende der og da. Selv syntes jeg det var forbløffende brutalt, men ble aldri enig med meg selv i om jeg likte brutaliteten eller ei. Derfor knyttet det seg en viss spenning til å høre skiva når den ankom PULS-redaksjonen.

Første gjennomhøring var en prøvelse, mest på grunn av en fuktig kveld dagen før. Dette er virkelig ikke musikk som kler dagen derpå. Likevel merket jeg at dette kunne funke under andre omstendigheter. Noen runder seinere, var det tydelig at denne trioen innehar ferdigheter. Dette er blytung rock med influenser fra hardcore, thrash og grindcore, og det skulle ikke forundre meg om også fans av death metal også vil kunne falle for Årabrot.

Produsent er anerkjente Billy Anderson, som tidligere har jobbet mye med forskjellige Mike Patton-prosjekter. Han har klart å overføre råskapen og brutaliteten fra liveutgaven av Årabrot til plate, og det står det respekt av.

Det hele er over på 26 minutter, og det er i grunnen en anbefalelsesverdig mengde. En overdose med Årabrot kan nok fort gå gæli.

PS! Anmeldelse av 12-tommeren "Rogues Gallery" finner du her


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Årabrot på Høstsabbat 2022

(10.10.22) Høstsabbat er festivalen som gir deg det beste fra undergrunnen. Doom, metall, prog, spacerock og andre tunge sjangre. Puls' fotograf tok turen.


Full pott for Årabrot

(12.04.21) Årabrot er Karin Park og Kjetil Nernes - to musikanter som låter som alt annet enn en duo. Så kommer de da også nå i en sterkt utvida utgave. Dette er mektige saker.


Finn fram popcornet, Årabrot forteller oss om døde romerske keisere!

(20.02.21) Verden må bli ødelagt, status quo brytes ned, revolusjonen er her - og alt det der.


Nekromantisk aften med Okkultokrati, Haust & Årabrot

(17.09.10) Det er svært sjeldent man får en så sterk lineup som de banda som stod på scenen denne torsdagen på John Dee i Oslo. Puls var selvfølgelig tilstede og var vitner til at 3 av Norges absolutt beste metallband, ett etter ett, feide all tvil til side; Nekromantikken blomstrer i Norges land.


Årabrot: Revenge

(13.09.10) Med sin 4. fullengder setter Årabrot lista høyt for både seg selv, og andre band av den harde, eksperimentelle sorten, for lang tid fremover. "Revenge" er en komplisert men sterk plate, som bare blir bedre for hver gjennomlytting. Puls gjør et forsøk på å forklare hvorfor.


Blindern-likningen

(03.10.09) Jeg liker å anse meg selv som over gjennomsnittet interessert i musikk, men jeg er kanskje under gjennomsnittet interessert i fysikk. Om det egentlig ikke stemmer i forhold til den generelle befolkningen, var jeg nok i hvert fall langt unna sentraltendensen på fysikkbygningen i går.


Årabrot: Rogues Gallery

(26.02.04) Årabrot er et navn å merke seg. Hardt, skittent og fullt av kvalitet. Ledet av en vokalist som høres ut som om han har rømt fra et galninghus.


Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


Høstsabbat – en liturgisk reise i metallens underskog

(27.10.25) Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.