Finn fram popcornet, Årabrot forteller oss om døde romerske keisere!
Verden må bli ødelagt, status quo brytes ned, revolusjonen er her - og alt det der.
Dette dere, dette var godsaker, hæ? Altså, hvem er det som ikke blir revet med av den slibrige ertingen i tittelsporet “The World Must Be Destroyed”?! Når noe blir for bra til å kastes, men ikke passer til det opprinnelige prosjektet - jo da slipper man det på en EP. I hvert fall er det Årabrots tilfelle denne gangen. Opprinnelig outtakes fra 2018s “Who Do You Love”, gir årets “The World Must Be Destroyed”-EP oss 5 spennende magiske trylledrikker av lyd.
Innholdet er sært, det bobler, det røyker, det skifter farge. Kjetil Nernes og Karin Park er de galne alkymistene som overdøver sansene dine med alt de kaster sammen i sitt laboratorium. Til tider, noe overfylte laboratorium. Det er mye som skjer på denne EP-en, til tross for at den inneholder kun 5 spor.
“Inner Sanctum” og “The World Must Be Destroyed-Spoken” skiller seg ganske påfallende ut, den ene en instrumentell inngang til Alfred Hitchcock og skrekkfilmer i svart-hvitt, den andre en monoton og hypnotisk høytlesning av tittelsporet akkompagnert med diverse opptak fra ulike lydomgivelser.
Jeg trenger nok litt mer spenning kjenner jeg, men jeg tilgir åpningssporet og avslutningssporet, fordi der de faller litt flatt hos meg, har vi 3 helt nydelige og spennende spor som veier opp igjen. “The World Must Be Destroyed”, “The Coming” og “Another Hallucinatory Dream”. Alle tre så pretensiøse, så overdøvet med experimentelle lydforvrengninger, og så fantastisk utfordrende.
The World Must Be Destroyed: Basert på en bok fra en dramaturg som søkte opprør i kunsten om en romersk keiser som søkte opprør i den etablerte makten. Passende. Årabrot ønsker å gjøre et opprør. Mot alt. Og jeg spiser popcorn. Og koser meg.
Del på Facebook | Del på Bluesky