Årabrot: Rogues Gallery

Årabrot er et navn å merke seg. Hardt, skittent og fullt av kvalitet. Ledet av en vokalist som høres ut som om han har rømt fra et galninghus.


Årabrot kommer fra Haugesund, og denne 12-tommer'n er deres andre utgivelse. De har tidligere sluppet syv-tommer'n "Adding D to Anger". Årabrot låter fremdeles mørkt, skittent og hardt. Og tidvis intenst bra.

Årabrot blander det beste fra moderne hardcore, god metal og bluesens desperasjon til et solid stykke arbeid. Her får du tidløse riff, drønnende trommer og vokalister som høres like desperate ut som vi forestiller oss personene vi møter i bøkene til Bukowski, Hemingway og Steinbeck.

Produksjonen er akkurat som bandet: Ekte, farlig og skitten. Dette bærer ikke preg av å være spilt inn for å selge, det er ikke glatt og ufarliggjort. Årabrot låter skikkelig rock, slik den burde være. Helt ulik Sone2-rocken.

Når vokalisten pratesynger seg gjennom de verste lidelsene, er Årabrot en sann nytelse. Du tror virkelig på det han synger, skriker, vræler og forteller deg.

Det føles som om Årabrot er noe som er steget opp og frem etter endeløs tråkking i motgang og år med desperasjon. Årabrot høres ut som all motgang, trøstesløshet og faenskap snudd til noe godt, positivt, meningsfullt. Årabrot er et av de rockebandene jeg hører mest på for tiden.

Årabrot har metalens stahet, hardcorens energi og bluesens lidelse. Og de har gjort seg fortjent til et stort publikum. For dette er kvalitet. Pur kvalitet.

Årabrot spiller på Kvarteret i Bergen 7. mars.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Årabrot på Høstsabbat 2022

(10.10.22) Høstsabbat er festivalen som gir deg det beste fra undergrunnen. Doom, metall, prog, spacerock og andre tunge sjangre. Puls' fotograf tok turen.


Full pott for Årabrot

(12.04.21) Årabrot er Karin Park og Kjetil Nernes - to musikanter som låter som alt annet enn en duo. Så kommer de da også nå i en sterkt utvida utgave. Dette er mektige saker.


Finn fram popcornet, Årabrot forteller oss om døde romerske keisere!

(20.02.21) Verden må bli ødelagt, status quo brytes ned, revolusjonen er her - og alt det der.


Nekromantisk aften med Okkultokrati, Haust & Årabrot

(17.09.10) Det er svært sjeldent man får en så sterk lineup som de banda som stod på scenen denne torsdagen på John Dee i Oslo. Puls var selvfølgelig tilstede og var vitner til at 3 av Norges absolutt beste metallband, ett etter ett, feide all tvil til side; Nekromantikken blomstrer i Norges land.


Årabrot: Revenge

(13.09.10) Med sin 4. fullengder setter Årabrot lista høyt for både seg selv, og andre band av den harde, eksperimentelle sorten, for lang tid fremover. "Revenge" er en komplisert men sterk plate, som bare blir bedre for hver gjennomlytting. Puls gjør et forsøk på å forklare hvorfor.


Årabrot: Proposing A Pact With Jesus

(03.06.05) Mer møkkete rock skal du lete lenge etter! Årabrot disker opp med åtte stykk tvers igjennom høyaggressive snutter på sitt debutalbum "Proposing A Pact With Jesus". Dette er for å si det rett ut jævlig stygt - men på en oppsiktsvekkende gjennomført måte.


Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


Høstsabbat – en liturgisk reise i metallens underskog

(27.10.25) Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.