Full pott for Årabrot

Årabrot er Karin Park og Kjetil Nernes - to musikanter som låter som alt annet enn en duo. Så kommer de da også nå i en sterkt utvida utgave. Dette er mektige saker.


I 2011 fikk Årabrot Spellemannprisen for årets metalalbum med «Solar Anus». Da låt bandet nærmest death, som henta fra den søppelfyllinga i Haugesund de har henta sitt navn fra. Fem år seinere var de nominert i klassen for rock, uten at noen stilendring var merkbar på «The Gospel». Endringa fra metal til rock var nok mest uttrykk for en smule forvirring og sjangermessig ustadighet i Spellemannprisens system, eventuelt at plateselskapet (Fysisk format) den gang mente sjansene var større i rock-klassen.

I 2021 befinner de seg temmelig langt unna den aller tyngste metalen. De åpner med «Carnival Of Love» - episk rock, er det vel det heter. Et enkelt gitarriff - før tunge, orkestrale synther smyger seg inn. Snart er det bare bassen og trommene som utgjør kompet, før det igjen er fullt orkester. Årsaken til at jeg går såpass detaljert til verks, er at jeg ønsker å understreke dette – som er helt vesentlig med dette bandet: Det skjer noe nytt, hele tida.

Bandet er denne gangen utvida til ei rein supergruppe. Eller hva sier du om disse gjestemusikerne? Lars Horntveth (Jaga Jazzist), Tomas Järmyr (Motorpsycho), Anders Møller (Turbonegro, Ulver) og Massimo Pupillo (Zu) – i tillegg cellisten Jo Quail.

Årabrot velger aldri minste motstands vei. Men se så, om det ikke rett og slett dukker opp et slags pop-refreng i «Feel It On» - mens verset selvfølgelig geleides av disharmoniske gitarer. Mye av den samme oppskriften følges i «The Lie».

«Hallucinational» synger Karin Park som om hun var en annen Björk. Instrumenteringa er helt annerledes, men stemninga og akkordføringa hensetter deg i «Twin Peaks»-land. Vakkert.

Årabrot byr på nesten en hel time musikk, der absolutt ingen ting er overflødig. De forsvinner ut av lydbildet til tonene av en hylende tenorsaksofon og spoken word.

En kuriositet til slutt: Karin Park skapte rabalder under en Kina-turné i 2008. På scenen hadde hun på seg en singlet med påskriften «menneskerettigheter» på kinesisk. 13 år før Ståle Solbakkens menn gikk først i det internasjonale fotballtoget for human rights!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Årabrot på Høstsabbat 2022

(10.10.22) Høstsabbat er festivalen som gir deg det beste fra undergrunnen. Doom, metall, prog, spacerock og andre tunge sjangre. Puls' fotograf tok turen.


Finn fram popcornet, Årabrot forteller oss om døde romerske keisere!

(20.02.21) Verden må bli ødelagt, status quo brytes ned, revolusjonen er her - og alt det der.


Nekromantisk aften med Okkultokrati, Haust & Årabrot

(17.09.10) Det er svært sjeldent man får en så sterk lineup som de banda som stod på scenen denne torsdagen på John Dee i Oslo. Puls var selvfølgelig tilstede og var vitner til at 3 av Norges absolutt beste metallband, ett etter ett, feide all tvil til side; Nekromantikken blomstrer i Norges land.


Årabrot: Revenge

(13.09.10) Med sin 4. fullengder setter Årabrot lista høyt for både seg selv, og andre band av den harde, eksperimentelle sorten, for lang tid fremover. "Revenge" er en komplisert men sterk plate, som bare blir bedre for hver gjennomlytting. Puls gjør et forsøk på å forklare hvorfor.


Årabrot: Proposing A Pact With Jesus

(03.06.05) Mer møkkete rock skal du lete lenge etter! Årabrot disker opp med åtte stykk tvers igjennom høyaggressive snutter på sitt debutalbum "Proposing A Pact With Jesus". Dette er for å si det rett ut jævlig stygt - men på en oppsiktsvekkende gjennomført måte.


Årabrot: Rogues Gallery

(26.02.04) Årabrot er et navn å merke seg. Hardt, skittent og fullt av kvalitet. Ledet av en vokalist som høres ut som om han har rømt fra et galninghus.


Bildespesial: Fontaines D.C. i Spektrum

(07.11.26) Vi opplevde dessverre litt kluss i vekslinga da Fontaines D.C. spilte i Oslo Spektrum. Men vår fotograf Per-Otto Oppi Christiansen var på alerten, og her kan du gjenoppleve, eller se, bildene fra kvelden.


vianova - støy, men ikke vilkårlig støy

(06.11.26) Følelsene som ligger bak strømmer ut i salen. Det er akkurat så bra som jeg forventa, det er enda bedre, det er råere enn jeg kunne forestilt meg.


Kul sleppefest, Birgitte!

(05.11.26) Emma Birgitte Ovlien oppfører seg som hun er født til å stå på ei scene. Så har hun også noen hundre konserter bak seg til tross for at hun er bare 22.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.